Berg-Brekkhus sparker i mange retninger, men jeg vil imøtegå tre av hennes påstander; at IQ-tester er problematiske, at tilpasset undervisning for evnerike ikke er relevant/aktuelt/ønskelig fordi problemene er allmenngyldige, og at tilpasset opplæring for evnerike vil gjøre skolen til en talentkonkurranse. Jeg vil blant annet vise til funn fra mitt doktorarbeid hvor jeg har intervjuet 17 ungdomsskoleelever.
Som utdannet spesialpedagog er jeg fullstendig klar over at evnerike elever ikke er den eneste gruppen i skolen som har behov som ikke blir møtt, men historisk er det en gruppe som har vært lite diskutert i Norge. Samtidig er å anklage meddebattanter om å nedvurdere enkeltgruppers behov med spørsmål som «hva med...?», uten å faktisk imøtekomme deres argumenter, slik Berg-Brekkus gjør i sin kronikk, «whatboutism».
Å snakke og diskutere om en spesifikk gruppe betyr ikke at man nedvurderer alle andre grupper.
En god skole for alle
Først, skolen er ikke en talentkonkurranse. Og jeg har til gode å lese en eneste artikkel eller innlegg som argumenterer for at den skal bli det. Skolen kan derimot være en talentutvikler, og hjelpe alle barn og unge med å utvikle seg i henhold til sitt potensial.
Det gjelder de «såkal
