Agenda jobber med et prosjekt for HK i Norge. De kartlegger hva HK-medlemmene har behov for å lære, hvilke utdanningstilbud som finnes og hva som mangler, og hvordan nye kompetansetilbud skal organiseres og finansieres. Som en del av prosjektet har Agenda gjennomført en spørreundersøkelse blant HKs medlemmer. 3.346 medlemmer har svart, 63 prosent av dem jobber i varehandelen.
På spørsmål om medlemmene har den kompetansen de trenger for å møte endringer, svarer 60 prosent ja. 25 prosent svarer «verken eller», mens 15 prosent mener de ikke har den kompetansen de trenger.
9 av 10 vil lære
28 prosent er bekymret for at jobben deres vi bli borte som følge av ny teknologi, mens 52 prosent ikke gjør det. Mer enn halvparten, 56 prosent, ser mulighet til faglig utvikling, mens 20 prosent ikke gjør det. Men finnes det faktisk muligheter? 32 prosent svarer at de har gode ordninger for påfyll av ny kompetanse i virksomhetene, mens 39 prosent svarer at de ikke har det. Og hele 9 av 10 sier at de er villige til å tilegne seg ny kunnskap, opplyser Agenda.
- Det er mange som spår dårlige tider for varehandelen. Det skaper usikkerhet, sier Bjørn Mietinen, nestleder i HK i Norge.
Han peker på mange tiltak HK har satt i gang for å øke de ansattes kompetansenslik at de vil være i stand til å beholde jobbene sine, men mener staten må komme på banen med penger.
MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV
300 millioner fra regjeringen
Under HK-dagen på Gardermoen snakket statssekretær Tom Erlend Skaug om regjeringens planer for å øke kompetansen blant norske arbeidstakere, den såkalte kompetansereformen. I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen satt av 300 millioner kroner til formålet. Pengene skal blant annet gå til å opprette nye utdanningstilbud som arbeidstakerne kan kombinere med jobb, bedring av lånekassens vilkår for voksne som tar etterutdanning, og to såkalte bransjeprogrammer; et innenfor byggindustrien og et innen kommunal pleie og omsorg.
Det var ikke godt nok for de andre politikerne som deltok i et debattpanel under HK-dagen, Lars Haltbrekken fra SV, Ole André Myhrvold fra Sp og Arild Grande fra Ap. Regjeringen handler ikke fort nok, og bruker for lite penger på kompetanseutvikling i arbeidslivet, mener de.
- Regjeringen kommer med småpenger her og der, derfor kommer vi ikke mange skritt videre, sier Arild Grande.
Kompetansefond
Arild Grande mener det må opprettes et statlig kompetansefond. Arbeiderpartiet har også tidligere tatt til orde for det samme, og mener at det må settes av 100 millioner kroner til et kompetanseløft i varehandelen alene.
- Utdanningstilbudet må flyttes ut på arbeidsplassene. Det statlige fondet skal gjøre at arbeidsgivere og arbeidstakere vil satse på kompetanse, framholder Grande.
Senterpartiet er ikke uenige.
- Staten må ta sin del av ansvaret, og være med på spleiselaget. Et kompetansefond kan være en god vei å gå, sier Myhrvold fra Sp.
SV vil opprette et omstillingsfond for arbeidslivet, hvor noe av det skal gå til å dekke tapt arbeidsinntekt for arbeidstakere som etterutdanner seg, opplyste SVs Lars Haltbrekken.
- For puslete
HK er heller ikke fornøyd med regjeringens bidrag til et kompetanseløft for arbeidstakerne, og støtter opp om forslaget om et kompetansefond. Det sier Bjørn Mietinen til HK-Nytt.
Mietinen og Ivar Horneland Kristiansen, administrerende direktør i Virke, er skjønt enige.
- Ny teknologi er med på å skape full revolusjon i varehandelen. Det har ikke myndighetene tatt inn over seg, sier Kristiansen.
Nå jobber HK og Virke sammen for at det neste bransjeprogrammet opprettet av myndighetene skal være for ansatte i varehandelen. Men det er ikke nok.
- Vi venter på regjeringen. Alle forslag så langt er for puslete. Både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten må bidra sier Virke-direktøren.
