Varianter av dette spørsmålet har jeg fått mange ganger. Fra venner, kolleger, journalister, tilfeldige folk på Twitter. Sist kom det fra Fri Tankes redaktør Kirsti, og svaret blir denne spalten.
Selv om jeg mener spørsmålet er basert på en misforståelse (mer om det snart), skjønner jeg godt at de spør.
Nyateismens glansdager
00-tallet var nyateismens glansalder. Bøker som utbasunerte at Gud slett ikke var stor (og forresten bare en vrangforestilling) lå på bestselgerlistene. Internett flommet over av mer eller mindre sannferdige memer om hvor håpløse religioner, og religiøse mennesker var.
Nyateismen kom ikke ut av intet. For 00-tallet var jo også tiden da fly dundret inn i World Trade Center og Bush-regimet allierte seg med kristenfundamentalismen. Men nyateist-bølgen ga også inntrykk av at det å være ateist innebar å være på et slags oppned-korstog.
Dersom dette er bildet man har av ateister, skjønner jeg jo at det kan være vanskelig å forstå at det også fins ateister som meg. Sånne som har et ganske så avslappet forhold til religion. Faktisk så avslappet at jeg gjerne prøver ut religiøse praksiser.
Livssynsnerd
Sa