Det har verken gitt mat på bordet eller bedre livsvilkår. Det har kanskje fungert som en måte å styrke gruppens identitet på - akkurat som når et fotballag eller politisk parti utvikler en logo.
Det er konklusjonen i en ny studie fra danske forskere ved Aarhus Universitet, som har kombinert eldgamle arkeologiske funn med moderne hjerneforskning.
I studien har en forskergruppe ledet av Kristian Tylén, førsteamanuensis i kognisjonsvitenskap ved Aarhus Universitet, presentert en serie av steinaldermønstre, som er mellom 109 000 og 52 000 år gamle, for over 250 nålevende testpersoner i Aarhus.
- Ved å måle hvilken effekt disse mønstrene har på menneskers hjerne i dag, kan vi si noe om hva slags funksjon de har hatt, og dermed hvilken betydning de har hatt for mennesker på den tiden, sier Kristian Tylén.
Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
(Grafikk: The evolution of early symbolic behavior in Homo sapiens, PNAS 2020)
Mønstrene ble lettere å gjenkjenne
Gjennom i alt fem eksperimenter har forskerne foretatt flere studier av hvordan de ulike steinaldermønstrene, som stammer fra to grotter i Sør-Afrika, påvirker hjerneaktiviteten hos over 250 testpersoner.
De har blant annet undersøkt:
Hvilke mønstre som best fanget testpersonenes oppmerksomhet.
Hvilke mønstre som lettest ble gjenkjent som menneskeskapte.
Hv
