AddToAny

Effektive tiltak mot psykiske helseplager som følge av husholdningsgjeld - en usystematisk oversikt

Effektive tiltak mot psykiske helseplager som følge av husholdningsgjeld - en usystematisk oversikt
Behandlingseffekt og tilfriskning fra vanlige psykiske lidelser, som for eksempel depresjon, kan antakelig effektiviseres kraftig ved å kople psykoterapi med økonomisk veiledning, skriver Arne Holte.
Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 18: Dette er 18. bidrag i en serie om hvordan vi forebygger depresjon i samfunnet. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser (les mer om målgruppen).

Koronakrisen og de dramatiske virkningene pandemien har på samfunnsøkonomi og arbeidsledighet, kan føre til at flere husholdninger pådrar seg usikret og uhåndterlig gjeld. Sist vi hadde en global økonomisk krise var under finanskrisen i 2008-2009. Da økte misligholdte boliglån, skyldig husleie, ubetalte tjenester, kredittkortgjeld o.l. i Europa med 20 prosent.

I tre tidligere artikler (nr. 15, nr. 16 og nr. 17) har jeg derfor drøftet sammenhenger mellom gjeld, særlig usikret og uhåndterlig gjeld, og psykiske plager, psykisk sykdom og selvmord. Jeg konkluderte at det er sterk sammenheng mellom usikret og uhåndterlig gjeld og alle disse helseutfordringene.

I denne artikkelen oppsummerer jeg hva vi så langt vet om effektive tiltak for å forebygge psykiske helseutfordringer som følge av gjeld. I neste artikkel (nr. 19) vil jeg ta for meg kostnadseffektivitet, dvs. økonomisk lønnsomhet, ved slike tiltak. Her foreligger knapt metaanalyser, der man slår sammen resultater fra flere undersøkelser, eller systematiske kunnskapsoppsummeringer. Jeg vil derfor omtale utvalgte enkeltstudier. Jeg fortsetter å oppgi effektstørrelser der det passer. Har du problemer med tall, bare hopp over disse parentesene. La oss begynne med gjeldsofrene, hvem de er og hvor de skylder penger.

Hvem og hvor?

For å besvare dette, koplet forskere i Finland rettsavgjørelser i snaut 5000 tilfeldig valgte lånesaker fra 2014 til 2016, med registerdata. De fant en overrepresentasjon av unge, enslige, skilte og lavt utdannete. Dominerende var usikrete lån fra private (36 %), hurtiglån på SMS (31 %), varesalg på Internett (16 %), operatørfirma (telefon, internett, TV o.l.) (10 %) og kredittkort (8 %) (Majamaa, Lehtinen & Rantala, 2019).

Britiske Money Advice Service - en gratis og uavhengig rådgivningstjeneste - fant i tillegg at du har større risiko for å pådra deg uhåndterlig gjeld om du er leietaker (25 %) enn huseier (12 %), om husstanden har barn (20 %) enn ikke barn (13 %), du er eneforelder (28 %) fremfor to (18 %), eller har lav inntekt (24 10,000/år) fremfor høyere (15 %) (Money Advice Service, 2016). Financial Conduct Authority (2014), som regulerer 59 000 finansieringsfirmaer i Storbritannia, fastslår også at risikoen øker om du er ung voksen, uten oppsparte midler eller mottar trygd.

En åpen online studie blant 18 til 29-åringer, også den i Finland, fant at å ta opp kjappe smålån (SMS-lån) og andre forbrukslån, hang sammen med å være ung, eneforelder, ha lav inntekt, marginal sysselsetting og at de unge som hadde gjort det en gang, var tilbøyelige til å gjøre det igjen. Typiske formål var alkohol, sigaretter og fest, mat og betaling av gjeld eller renter (Autio mfl. 2009).

Høyest risiko for å sitte med langvarige gjeldsutfordringer har du om du mottar trygd, er langvarig syk eller ufør. Det viser i hvert fall en befolkningsundersøkelse blant voksne i England og Wales (n = 5611) (Balmer mfl. 2006). I tillegg kommer individuelle faktorer (Frankham, Richardson & Maguire, 2020; Frigerio, Ottaviani & Vandone, 2018; Hoeve mfl. 2014; Lea & Webley, 1995; Mewse mfl. 2010; Sacco mfl. 2019).

«Subprime»

I 2007 kåret finansavisen E24 «subprime» til årets finansord i Norge. Siden har vi sett en kraftig økning i tilbud om subprime-lån, dvs. lån til svært høy rente til folk med dårlig kreditthistorie, slik vi gjerne får belyst i TV-programmet «Luksusfellen».

En britisk studie av 753 gjeldsofre i det uregulerte lånemarkedet fra 2011 t.o.m. 2017, for det meste subprime, viser at de fleste låntakerne var kvinner. Men de som satt med størst gjeld, var menn. Lånene som var tatt opp hos såkalte lånehaier, hadde særlig gått til å dekke daglige levekostnader. Over 70 % hadde også annen tung gjeldsbyrde. Ofrene var oftest fattige og arbeidsledige og levde på trygd. Mindre enn halvparten hadde søkt økonomisk veiledning. Hele 90 % sa at de ikke ville bruke en lånehai igjen, men 30 % hadde likevel gjort det - og samme lånehai. Kanskje litt avvikende fra bildet mange har av en lånehai: Over halvparten så lånehaien som en venn (Saunders, 2019).

I Sverige har de sammenlignet 561 personer med uhåndterliggjeld med og uten klinisk nivå av depresjon og/eller angst (HADS, COPE, m.m.). De fant at de med kliniske nivåer var yngre, hadde større økonomiske problemer, inkludert gjeld, marginal sysselsetting og sjeldnere brukte adaptive og oftere brukte maladaptive og emosjonsfokuserte mestringsstrategier (Holmgren mfl. 2019).

Gjeldsrådgivning

Uten profesjonell hjelp, vil mellom en av fem og to av tre med uhåndterlig gjeld fortsatt slite med slik gjeld tolv måneder senere. Likevel søker bare halvparten av alle med gjeldsproblemer råd (Kempson, McKay & Willittis, 2004; Williams & Sansom, 2007).

To formål. Tidligere (artikkel 15 og artikkel 16) har jeg argumentert for at vi må skille mellom to ulike formål med gjeldrådgivning for psykisk helse. For dem som i utgangspunktet har en diagnostisert psykisk lidelse og mottar behandling, er formålet med gjeldsrådgivning å forebygge at personen pådrar seg uhåndterlig gjeld som igjen bidrar til å hindre tilfriskning. Da vil indiserte, eventuelt selektive tiltak, være å foretrekke. For de som i utgangspunktet ikke har noe psykisk helseproblem, er formålet å hindre at de som følge av gjeldsproblemer utvikler psykiske helseproblemer. Denne gruppen vil som oftest ikke søke hjelp. Her vil primært universelle og, i den grad vi kjenner risikogruppene og kommer i kontakt med dem, selektive tiltak være å foretrekke (for forklaring på indiserte, selektive og universelle tiltak, se artikkel 1).

Metode. For resten av denne artikkelen har jeg sammen med bibliotektjenesten i Folkehelseinstituttet gjennomført et systematisk litteratursøk. Målet var å identifisere randomiserte kontrollerte forsøk (RCT, der det er tilfeldig hvem som får tiltaket og hvem som kommer i kontrollgruppen), med gjeldsrådgivning for å forebygge eller redusere psykisk helseproblemer. Søkene ble fagfellevurdert i bibliotekstjenesten. Søkeprofilen inneholdt et bredt spekter av emneord på psykisk helse, gjeld og gjeldsrådgivning. Profilen ble testet på databasen Embase. Søkestrategien ble så justert, hvoretter vi søkte i PsycInfo, Medline, Cochrane, Cinahl og Web of Science. Dette ga i alt 51 treff før vi begrenset søket til RCTer. Da sto vi igjen med kun fire treff som jeg omtaler nedenfor. Leting i referanselister ga ikke noe nytt.

RCT og virkeligheten. Dette er historien om da RCT møtte virkeligheten: Det første og eneste fullførte forsøket på å gjennomføre en RCT på virkningen av gjeldsrådgivning på psykisk helse kom i 2007 (Pleasence & Balmer, 2007). Blant 8367 voksne ved 16 jobb- og velferdssentre (tenk NAV) i 13 distrikter i England og Wales, ble 3163 personer screenet av intervjuere på deltakelseskriteriene. Av disse sa 2256 at de hadde gjeldsproblemer. I alt 1657 var villige til å bli fulgt opp. Av disse ble 709 ytterligere screenet i et telefonintervju. Etter beregning av statistisk styrke med god margin, endte de med 402 som tilfredsstilte kriteriene for deltakelse; de hadde et nåværende gjeldsproblem, hadde ikke mottatt annen rådgivning enn fra venner og slektninger og de sa seg villige til å delta. I alt 205 ble tilfeldig plassert i en tiltaksgruppe, de øvrige 197 i en kontrollgruppe. Ved oppstart visste ikke intervjuerne hvilken gruppe informantene tilhørte (enkeltblinding). Tiltaksgruppen ble tilbudt gratis gjeldsrådgivning per telefon fra National Debtline (ND). ND ga hjelp til selvhjelp med vekt på gjennomgang av økonomien og langsiktige problemløsningsstrategier som gje

Les mer

Flere saker fra Psykologisk.no

Selv jenter som vet at det de ble utsatt for ikke var greit, kan bli lenge i voldelige forhold, skriver forskningsleder Carolina Øverlien.
Psykologisk.no 04.08.2020
Spiseforstyrrelser får ofte alvorlige fysiske og psykiske følger for den som er syk, skriver Vigdis Wie Torsteinsson og kolleger i boken «Spiseforstyrrelser».
Psykologisk.no 04.08.2020
Omfanget av psykiske helseplager øker tydelig fra barneårene og frem til midten av tenårene, særlig blant jenter, skriver Ingunn Marie Eriksen og Anders Bakken i boken «Ungdom og psykisk helse».
Psykologisk.no 03.08.2020
Evnen til å lære av erfaring er kanskje menneskets største fortrinn, skriver Pål Johan Karlsen i boken «Hva er hukommelse». Hvorfor husker vi noen hendelser bedre enn andre?
Psykologisk.no 02.08.2020
Fra og med i dag kan du lese nyheter i psykologi på daglig basis i Psykologisk.no.
Psykologisk.no 01.08.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt