- Du følte deg uvel? Ja, det var vel litt av poenget, sier han.
Og ler godt.
Uroen
Filmen Gritt har premiere denne uken. Den har fått raus omtale. «Umulig å glemme», skrev Aftenposten.
Hovedpersonen, spilt av Birgitte Larsen, følges gjennom et grått, tyngende Oslo i det hun prøver å gjennomføre et diffust kunstnerisk prosjekt. Filmens gjennomgående, dype uro og usikkerhet blir understreket av et lydspor og filmmusikk som spenner fra tarmristende, monotone bassnoter til Grieg og Klaus Nomi-inspirasjon.
Ljunggren har vært ansvarlig for alt av lyd, både filmmusikk og lyddesign. Sistnevnte har gitt han en Amanda-nominasjon. Når jeg sier at det endelige resultatet gjorde meg fysisk dårlig, er denne følelsen altså tilsiktet.
- Vi prøvde å gjøre Oslo truende. Men ikke som en skrekkfilm bare truende, sier Ljunggren.
- Uroen er i byen?
- Uroen er i byen.
Seigmen og Satyricon
Rett utenfor byen, på taket av en trafikkmaskin, er altså lydstudioet til Ljunggren. Over terskelen, under karmen og opp en smal hjørnetrapp er det keyboards, en stor tv, høyttalere, en therevox (denne ble hyppig brukt under Gritt-komponeringen) og en kolossal samling av modulære synthesizere. Det er som om Peer Gynt stakk innom 80-tallets Berlin.
Det er troféplater langs den ene veggen. A-ha, Satyricon og Seigmen.
Ljunggren ble musikalsk voksen som keyboardist i Seigmen og Zeromancer, band som ikke v
