Fredag morgen var det Lars Andreas Dejgaard sin tur. Han tok sin doktorgrad (PhD) i medisin, og forsvarte avhandlingen sin Cardiac diseases with risk of severe ventricular arrhythmias; risk stratification and impact of exercise.
Alle som skal ta en doktorgrad må gjennom en disputas. Ikke noe unntak for Lars Andreas Dejgaard- men det skjedde på en litt annerledes måte. Han ble nemlig den aller første på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo som gjennomførte en digital disputas.
Først - en lynkjapp innføring. Hva er egentlig en disputas?
Å vise hva du kan for offentligheten
En disputas utgjør sammen med en prøveforelesning doktorgradsprøven for tittelen PhD. Prøveforelesningen finner sted før disputasen, men samme dag, ifølge UiO.
NTNU skriver at «Formålet med prøveforelesningen er at du skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap», mens en disputas ifølge UiO er et offentlig forsvar av avhandlingen - og det innebærer altså å bli konfrontert med funnene sine og å måtte diskutere eller svare for seg.
Opponentene under disputasen til Lars var seniorkonsulent Stefano Caselli ved Cardiovascular Center i Zürich og Espen Holte, Universitetslektor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.
Rundt 50 personer fulgte disputasen fra sin egen pc-skjerm.
Jevnt over positivt
En disputas er høytidelig. De fremmøtte stiller i formelle klær og rammene for hvordan disputasen blir gjennomført er klare. Slik sett må man først tenke utenfor de normale rammene når det hele skal gjennomføres over internett.
- Det som var målet var for det første å ha samme formelle rammene slik at dette var en formell prøve, slik som alle andre prøveforelesninger og disputaser, sier professor emeritus ved medisinsk fakultet Odd Geiran.
Han var disputasleder for den første digitale disputase