Arne Henriksen er høgskolelektor påInstitutt for maskin, elektronikk og kjemi på Høgskolen i Oslo og Akershus(HiOA).
Han poengterer overfor Khrono det er mange prosesser som kan og bør digitaliseres, men han mener samtidig at det er viktig at man ikke digitaliserer alt for å vise fram at man har digitalisert, men virkelig vurderer hver oppgave med tanke på hvorfor denne oppgaven eller prosessenskal digitaliseres og ser på hva man vinner med å gjøredet.
Nå nylig har han opplevd noe som endte med en kommentar på khrono.no, den ble lagt ut på et innlegg der prorektor Nina Waaler og digital direktør Asbjørn Seim på HiOA fortalte om veien fram mot å bli et digitaltuniversitet.
Setter strøm påpapir?
Henriksenskriver:
Jeg er sensor for ni Bachelorprosjekter på maskiningeniørutdanningen i år. Innleveringsfrist var sist onsdag. Torsdag erfarte jeg at 8 av 9 innleveringer var korrumperte, dvs at halve innleveringen var ulesbare, digitalt. I løpet av fredagen greide jeg å få tilsendt de resterende 8 prosjektoppgavene fra eksamenskontoret. Jeg skrev selv ut oppgavene for å kunne gjøre en kvalifisert gjennomgang. Hver oppgave er på rund 200 sider, skriver Henriksen, ogspør:
Hvor ligger besparelsene og hvem i all verden har kvalitetssikret dettesystemet?
Men det er ikke bare det at han er i en situasjon at han i tillegg til å sensurere faktisk selv må foreta de nødvendige utskriftene. Utfordringen ligger også på et sikkerhetsplan. Henriksenfortsetter:
8 av disse 9 oppgavene er unntatt offentlighet, fordi oppdragsgiver vil sikre seg, eller patentere. Sensorene har undertegnet taushetserklæring. Det har så vidt jeg vet ikke eksamenskontoret, som tilsynelatende har tilgang til besvarelsene? Hvem har kvalitetssikret dette, spørHenriksen.
- Hartaushetsplikt
Asbjørn Seim som er direktør for digitalisering og infrastruktur på HiOA beroliger Henriksen med at medarbeidere ved eksamenskontoret hartaushetsplikt.