- Tilbakemeldingene tyder på at folk opplever det som utrolig relevant. Alt fra polakkene som ikke kan så mye norsk historie, til elev- og studentmedlemmer som ikke har lært om dette på skolen. Også garva tillitsvalgte, som kan utrolig mye om lov- og avtaleverk, men som ikke har lært om historien, har gitt gode tilbakemeldinger. Mange sier de går ut litt rankere i ryggen, med en større stolthet av å være organisert, forteller Bals.
Så da forlaget Res Publica kom med ideen om å skrive en bok om streik, var han med.
- Streikevåpenet har vært avgjørende for fagbevegelsen. Ikke bare ved streik, men også trusselen om streik. Jeg tror for eksempel ikke kravet om reisetid for renholderne hadde blitt innfridd i fjorårets lønnsoppgjør uten at det var en streiketrussel, sier Bals.
I boka «Streik!» prøver han å vise og forstå hvordan fagorganiserte i dag er foreløpig siste ledd i en lang kjede.
- Jeg prøver å vise hvor mye det har kosta å få det vi har i dag, også ved hjelp av små historier fra folks hverdagsliv og arbeidsplasser. Det gir en ansvarsfølelse. Vi må ikke ta lett på de seirene vi har arvet. Vi må aktivt forsvare og viderebygge det som allerede er oppnådd.
Bals mener det svært viktig for fagbevegelsen å forstå historien.
- Jeg tror at det er en del av løsningen på organiseringsutfordringene. At vi som er organisert er bevisste på historien. At vi veit at ting ikke har kommet av seg sjøl.
Lønnskutt og lockout
Boka til Bals er på nesten 600 sider, pluss noter og litteraturliste. Arbeidsmandsforbundet er representert med mange streiker.
- Arbeidsmandsf
