Å bli forelder til et for tidlig født barn er en fantastisk, heftig og nervepirrende opplevelse. Intet kan måles med det å bli far. Men kombinasjonen av tidspunkt og spedbarnets fysikk er dramatisk. Fødselen starter gjerne brått og uventet, og plutselig står man der med et bitte lite barn foran seg.
I verste fall så liten som hånden din.
Hele veien har man det nervepirrende risikobildet i bakhodet. Det slår en som en knyttneve når man først ser seg nødt til å lese seg opp på prematuritet (fødsel før 37 uker svangerskap). Man tenker at dette umulig kan gå bra, summer seg og hvisker: «Det blir en tøff start på livet, lille venn.»
Trenger kenguruomsorg
Mange for tidlig fødte barn trenger intensiv medisinsk behandling og er lenket til elektronisk overvåkning og annet utstyr hele døgnet. De trenger pustestøtte i form av oksygen, trykk og koffein (tilsvarende 50 espressokopper for et voksent menneske!). Og de får mat gjennom sonde.
Men barnet trenger også ro. Og kenguruomsorg. Som en kenguruunge i posen legges spedbarnet tett på kropp, hud mot hud, og med teppe rundt seg. Jo lenger de ligger der, jo bedre.
Tør nesten ikke røre barnet
Ens umi
