Han er professor i statsvitenskap ved Institutt for sammenlignede politikk ved UiB, og står bak flere undersøkelser knyttet til domstolenes makt, blant annet en undersøkelse om Høyesteretts statsvennlighet.
Sammen med jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved UiO og de to amerikanske forskerne William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg, har Grendstad gjort en analyse av utrederenhetene i Høyesterett og i de to største lagmannsrettene Gulating og Borgarting. Analysen ble i forrige uke publisert i tidsskriftet International Journal of Court Administration.
Artikkelen From Backlogs to Quality Assurance. The Development of Law Clerk Units at Norwegian Courts er en av flere i et spesialnummer i tidsskriftet om utredere i europeiske domstoler, forteller Gunnar Grendstad.
Hvordan påvirker utrederne?
Grendstad poengterer at det er ikke nødvendigvis er noe galt i å etablere utrederenheter i domstolene.
- Det er ingen ting som tilsier at utrederne tar over dommernes dømmende funksjon. Men det foregår en institusjonalisering av utrederkorpsene, og det ser ut til å være et ønske om å etablere tilsvarende enheter i de fire andre lagmannsrettene, sier Grendstad.
I artikkelen stiller forskerne to spørsmål som de mener er sentrale når utredernes innmarsj i norske domstoler skal undersøkes: Påvirker utrederne beslutningsprosessen, og avgjør de saker?
I analysen vurderes årsakene domstolene oppgir for å ansette utredere