Fagpressenytt

Har økningen i antallet doktorgradskandidater ført til at doktorenes arbeidsmarkedssituasjon har blitt forverret og at forskerutdanningen bør endres? At mange kandidater ikke får jobb i akademia og at doktorgradsutdanningen bør endres for å ta hensyn til det, har blitt gjentatt i flere fora de senere årene, blant annet i Khrono og Forskerforum.

Det er langt flere av de doktorgradsutdannede som jobber med forskning- og utviklingsoppgaver (FoU) enn de som er ansatt i UH-sektoren. Silje Bringsrud Fekjær og Aleksander Årnes Madsen Forskere

Etter å ha besøkt doktorgradsutdanningene ved 9 av våre 10 universiteter det siste året, har vi erfart at dette ofte tolkes som at få av de doktorgradsutdannede skal forske. Foreliggende statistikk gir liten støtte til en slik påstand.

Statistikken tyder på at mange forskerutdannede jobber med nettopp forskning og at dette har vært situasjonen over lengre tid. I 2017 jobbet omtrent halvparten av de som har disputert de 20 siste årene med forskning eller i faglig stilling.

Det inkluderer universitet/høgskole (30 prosent), forskningsinstitutt (10 prosent) og helseforetak (10 prosent), ifølge Indikatorrapporten 2019. Tallene viser ingen tegn til at færre av de doktorgradsutdannede jobber med forskning når vi ser på utviklingen de siste 20 årene.

Dersom diskusjonen om doktorgradsutdannedes arbeidsmarked skal handle om hvor mange som jobber innenfor akademia, er det viktig å presisere hva man