AddToAny

Det er ikke universelt utformet bare fordi det finnes et handikaptoalett

Det er ikke universelt utformet bare fordi det finnes et handikaptoalett
Universell utforming er mye mer enn et sett med bygningstekniske regler. Det er et humanistisk byggverk på en grunnmur av menneskerettigheter. Og det blir egentlig aldri helt ferdig, mener professor Inger Marie Lid.
- Det er for eksempel en detalj i byggeteknisk forskrift, Tek 17, som bekymrer meg, nemlig kravet om markeringsfeltet ved toppen av trapper utendørs.

Professor Inger Marie Lid har reist seg fra stolen og illustrerer poenget med å gå forsiktig langs ledelinjen som egentlig viser veien inn til biblioteket ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Vi forestiller oss at den i stedet ender i et slikt markeringsfelt på toppen av en bratt betongtrapp.

- Tanken er at om du er synshemmet og bruker mobilitetsstokk, skal du kjenne feltet i så god tid at du rekker å reagere på trappen. Det betyr at feltet er ganske stort. Men det samme feltet kan også være en snublekant. Har du en ubalanse i kroppen, kan det være farlig. Dette er et eksempel på at da forskriften ble skrevet, var arbeidet interessestyrt og ikke forskningsbasert.

Inger Marie Lid er professor ved fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole. I en årrekke har hun skrevet om og forsket på universell utforming.

Det lille eksempelet illustrerer mye av hva dette intervjuet handler om: Hvor utilstrekkelig det er å forstå universell utforming bare som et oppskriftshefte for å legge til rette for såkalte «brukere».

Tre nivåer

I år er Inger Marie Lid aktuell med boken «Universell utforming og samfunnsdeltakelse», der hun utdyper hvordan samfunnet kan bygges og utformes slik at det faktisk sikrer lik rett og like muligheter til deltakelse for alle.

Skal vi dit, er det ikke nok å følge en bruksanvisning gitt gjennom standarder, lover og forskrifter. Det er nødvendig å ta selve menneskerettighetene i bruk. For du har ikke nødvendigvis bedrevet universell utforming bare fordi du har installert et handikaptoalett på en kafe eller lagt ut en rampe til en fiskeplass.

- Jeg leste boken din og fikk en aha-opplevelse da du delte universell utforming inn i tre nivåer: Et makronivå der universell utforming forstås som et prinsipp, et verdigrunnlag og en strategi. Et mesonivå med lover, reguleringer, forskrifter, standarder og retningslinjer. Og så har du et mikronivå som handler om kvalitet og brukbarhet. Der velger du å bruke begrepet tilgjengelighet.

- Ja, det stemmer.

- Men jeg har inntrykk av at mange ofte tenker at «universell utforming» er gullstandarden, mens «tilgjengelighet» er noe som holder et lavere nivå enten det gjelder boliger eller hotellrom?

- Ja, tilgjengelighet i norsk sammenheng blir ofte forstått som en nødløsning. Vi legger løse skinner opp en trapp for å løse et akutt tilgjengelighetsproblem, mens universell utforming blir sett på som den varige løsningen med korrekte stigningsforhold. Vi bruker begrepene veldig teknisk og hierarkisk. Men det blir feil, for da overser

Les mer

Flere saker fra Handikapnytt

Ikke la deg lure av pustemaskinen. Ingrid Thunem (34) har en arbeidskapasitet som kan ta pusten fra de fleste. - Det er viktig for meg å være aktivist, sier de.
Handikapnytt 24.11.2023
Et parkeringsbevis for forflytningshemmede trenger ikke ha et synlig stempel fra kommunen, fastslår Parkeringsklagenemnda.
Handikapnytt 27.09.2023
(NTB-TT:) Aktive paralympiere vil ikke at russiske og belarusiske idrettsutøvere skal få være med i Paralympics i Paris til sommeren.
Handikapnytt 27.09.2023
Ingen ny bilavtale. Fortsatt ingen elbiler. Og utvalget av tradisjonelle dieselbiler til rullestolbrukere som er tilgjengelig fra Nav, blir sterkt redusert.
Handikapnytt 25.09.2023
Nav får kritikk fra Sivilombudet for å begrunne avslag dårlig og uforståelig.
Handikapnytt 23.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt