I Khrono 30. juli forklarer redaktør Tove Lie hva hun mente med henvisningen til oppropet «Fjern 'Rasismeparagrafen'!» i sin kommentar til Eikrem-konflikten. Hun tar selvkritikk på at hun omtalte oppropet i forbindelse med påstanden om Eikrems «kontroversielle meninger». Det er positivt.
Lie påpeker at hun «kan ha sympati med prinsippet som forfektes» i oppropet. Hun «mener at det både er, og skal være, stor takhøyde for ytringer i alle nyanser og at et mangfold av meninger er bra og nødvendig i et demokrati». Videre viser hun til «en urovekkende utvikling av lettkrenkethetsom sprer seg». Her vi enige. Hun avslutter imidlertid med å hevde at «slaget om reell ytringsfrihet og utvidelse av ytringsrommet per i dag, står et annet sted enn retten til å offentlig kalle noen 'korrupte kakerlakker', 'de avskyelige rottene' og 'steppebavianer', slik Høyesterett dro opp en grense for tidligere i år - med henvisning til nettopp §185, den såkalte rasismeparagrafen».
Ytringene Høyesterett slo ned på, betrakter tydeligvis Lie som unødvendige tilskudd til samfunnsdebatten. Det er naturligvis et respektabelt standpunkt. Men om man inntar dette standpunktet, bør man spørre seg: Er det riktig å straffe noen for å gi uttrykk for slike meninger? Bør virkelig straffeloven brukes mot noen som bare fremsetter skjellsord (med eller uten henvisning til dyr eller skadedyr)? Vi bak oppropet mener at den individuelle frihet også bør omfatte slike ytringer, siden disse ikke har et reelt skadepotensial - i motsetning til for eksempel trusler om eller oppfordringer til straffbare handlinger, noe som fanges opp av andre straffebestemmelser. Sterke meningsuttrykk som sitert over, utgjør ikke noe hinder for andres livsutfoldelse. Om man finner slike ytringer aldri så avs
