Kan ikke fortelle
De mest alvorlige sakene der hvor barn legges inn på sykehus, får varige mèn eller dør skal meldes inn til Kripos, uansett hvor i landet de oppstår.
Alderen på barna han har etterforskningsansvar for, er fra nyfødt til tre år. men de fleste sakene som oppdages gjelder barn fra bare noen uker gamle og opptil ett år, forteller han.
- De fleste av disse kan ikke snakke, barna har ingen måte å fortelle utenforstående om hva som foregår.
Magefølelsen viktig
For øyeblikket har Svang fire saker på sitt bord. Voldssakene som kommer inn er fra hele landet, og fra alle samfunnslag.
Når han går i gang med etterforskningen, kommer helsesøstre tidlig opp på avhørslista.
- Ofte må de komme til både ett og to avhør. Hva står det om barnet i journalen? Har helsesøster sett noe?
- Ved mistanke om vold mot barnet kan magefølelsen helsesøster sitter igjen med etter å ha snakket med foreldre, være viktigere enn det som står i journalen, sier han.
Gjennom avhør kan det komme frem nye detaljer eller observasjoner. Stemmer forklaringene fra foreldrene med det helsesøster observerte? Ble det sagt noe spesielt?
Skal prioriteres
Kripos bistår hvert år i rundt 20 saker - enten ved såkalt konsultativ eller stedlig bistand. De fleste av disse gjelder barn i aldersgruppen 0 til 1 år. I tillegg kommer saker hvor Kripos kun bistår med tilrettelagte avhør av barn over 3 år.
Riksadvokaten har gjentatte ganger gitt instrukser til politi og påtalemyndigheten om at saker som gjelder alvorlig vold mot barn skal etterforskes med særlig grundighet. De skal også gis prioritet umiddelbart når meldingen kommer.
Politidistriktene står fritt til å etterforske sakene selv, men i de fleste tilfeller ber de om enten konsultativ eller stedlig bistand fra Kripos,
