AddToAny

Den største feilen vi har gjort, er at vi har tenkt for smått

Offensive. Vi burde vært mer offensive i starten, sier Jan-Tore Holen. Foto: Nils Harald Ånstad og Staale Wattø, Sunnmørsposten
Møt siviløkonomen som prøver å finne balansen mellom økonomisk fornuft og lysten til å erobre verden med en sprø forretningsidé. Som står i spagaten mellom å tape millioner av kroner for å vokse og ønsket om sorte tall på bunnlinjen.

- Mange økonomer regner for mye på gründerideene. Det er mulig å regne ihjel enhver god forretningsidé, starter seriegründer Jan-Tore Holen og administrerende direktør i Conta.

Han ser ut av vinduet fra møterommet i en grå og trist, kasseformet kontor- og lagerbygning av den typen som er strødd utover næringsområdene som omkranser alle norske småbyer og tettsteder. Utenfor ligger skyene tunge, regnet høljer ned, og nordvesten hamrer på ruta.

For Conta og Holen ser det imidlertid svært lyst ut. Et par kjendisinvestorer har nettopp gitt Ålesund-selskapet kraftige økonomiske muskler og verdsetter Conta til flere hundre millioner kroner. Conta er klar for å ta et stort jafs i markedet for regnskapsløsninger.

Conta er et brukervennlig og smart regnskapssystem myntet på små og mellomstore bedrifter, selvstendig næringsdrivende samt holding- og morselskaper med få transaksjoner. I det stille, og under radaren til Visma og andre oppkjøpere, har Conta vokst til en av Norges største regnskapsløsninger målt i antall brukere. Nå er planen å friste de over 110 000 kundene med flere tjenester og produkter slik at både omsetning og lønnsomhet får en kraftig boost. Lykkes Holen, kan det bety mindre arbeid for mange økonomer i fremtiden.

Fast bestemt på å bli gründer

- Jeg var veldig tidlig fast bestemt på å bli gründer. Jeg skjønte at jeg ikke hadde roen i meg til å bli vanlig ansatt. Med det bakteppet er det kanskje rart at jeg ble økonom, men jeg er også veldig interessert i tall. Jeg ser verden i tall, sier Jan-Tore Holen, seriegründer fra og på Sunnmøre.

Han startet karrieren som avisbud 11 år gammel. Den første forretningen på egne ben var som DJ Wannabe med konsertarrangementer, lyd- og lysutleie som 13-åring. Deretter gikk det slag i slag med kjøp av fiskebil, nettbutikken Easyshopper og lydbutikken Sitco, før han som BI-student i Bergen startet opp regnskapsbyrået Chimaera Regnskap. Regnskapsbyrået vokste raskt til en kjede som etter hvert investerte i Conta. Investeringen endte med at Chimaera fusjonerte med Conta i 2015, og Holen ble hovedaksjonær.

Kjendisinvestorer med på laget

I over ti år har Conta bygd forretningen bit for bit. Kjerneproduktet er en gratis, nettbasert faktureringstjeneste. Inntjeningen kommer fra at kundene tar i bruk stadig flere abonnementsbaserte tilleggstjenester, som regnskapssystem, timeføring eller lønnsmodul.

Conta har hele veien hatt røde tall på bunnlinjen. Utviklingen har skjedd ved hjelp av inntekter fra diverse sidevirksomheter, deriblant regnskapsbyråene.

- Nå kan vi gå i pluss når vi vil. Kontantstrømmen har vært positiv lenge. Det handler om hvordan vi balanserer kundevekst med hvor raskt vi vil lansere nye produkter og tjenester, sier Holen.

Det kan imidlertid hende at han vil vente en stund til før han leverer plusstall. I fjor hentet han 20 millioner kroner fra Erik Musts investeringsselskap Must Invest i form av et konvertibelt lån som verdsatte selskapet til nesten 200 millioner kroner. I tillegg kom Gunnar Bjørkavåg inn som styreleder. Han har 18 år bak seg i Visma-styret. Og i vår har IT-milliardæren Eilert Hanoa investert i Conta samtidig som Must økte sin investering. Investeringen økte prisingen av Conta ytterligere. Hanoa kommer også fra Visma, som han har vært ansatt i etter at Visma i 2011 kjøpte opp regnskapssystemet Mamut, som Hanoa etablerte på 1990-tallet.

Konkurs er den beste lærdommen

Om det ser rosenrødt ut i dag, har det ikke alltid vært sånn. Holen har sett flere av selskapene sine gå konkurs.

- Det mest lærerike jeg har gjort, er å gå konkurs. Jeg kan ikke anbefale etablerere å gå konkurs, men for meg var det et vendepunkt, sier Holen.

Han ramser opp noe av det han da lærte:

Strutsemetoden med å stikke hodet i sanden og gjemme seg når ting blir vanskelig, funker dårlig.

Ikke undervurder behovet for likviditet.

Jeg trodde at bare ideen var god nok, fløy businessen av seg selv. Det gjør den ikke.

Man må bygge system før forretningen tar av og blir stor. Uten system blir det fort kaotisk når man vokser.

Det er viktig å ha det riktige teamet. Ikke tro at du er verdensmester i alt selv.

Få et profesjonelt styre som viser vei og stiller krav.

Regner bort gründerideene

- Regnskapsførere, økonomisjefer, siviløkonomer har et glimrende utgangspunkt til å starte bedrift, men jeg tror for mange regner for mye på det. Man kan regne ihjel enhver idé. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle regne for mye på ting. Jeg forsøker heller. Feiler det, prøver jeg på nytt, fortsetter Holen.

Han mener mange økonomer regner mye på risiko og ser og forstår hvorfor det går galt med oppstartsbedrifter. Han tror mange økonomer ser på fremoverlente gründerne og hvor håpløst optimistiske de er.

- Men så er det noen som lander på beina og får til ting ingen trodde var mulig. Det handler om å finne balansen mellom å være for forsiktig og for fremoverlent, sier Holen og fortsetter:

- Jeg oppfordrer alle til å bli gründer, og om man står i valget mellom flere forretningsideer: Sats på en med risiko der du risikerer å ende med noe som blir bra, som skaper positive endringer i verden og nye arbeidsplasser.

Tenkte for smått

- Hva ville du gjort annerledes?

- Den største feilen vi har gjort, er at vi har tenkt for smått. Vi har bygd stein på stein. Vi har tjent ei krone før vi brukt ei krone. Vi startet i 2009, og først i fjor hentet vi kapital. Det har gjort at det har tatt flere år før vi har lansert nye produkter og tjenester. Å utvikle programvare er svært kostnads- og tidkrevende. Med mer penger hadde vi fått større fart på utviklingen. Vi har hatt en sterk kundevekst i mange år uten å ha produkter å selge dem, svarer Holen.

Han har imidlertid ikke sansen for bedriftene som budsjetterer med å tape flere titalls millioner kroner i året bare for å få vekst, uten at inntjeningen henger med. Også her understreker han at man må finne balansen mellom vekst og inntjening.

- Vi ser det på prisingen av enkelte selskaper i dag, særlig på Euronext-børsen, at den er hinsides inntjeningen. Det gjelder også i vår bransje. Det er klart det er fint når vi skal hente kapital, men det er også problematisk å levere avkastning til investorene når prisingen er så høy, sier Holen.

Regnskapsbransjen gjennomgår store endringer for tiden. Blant annet blir mange manuelle oppgaver digitalisert og automatisert.

- Vi bruker mer og mer kunstig intelligens-teknologi for å tolke ting og automatisere prosesser. I løpet av få år vil behandlingen av de fleste bilag gå helt automatisk i Conta. Det er realistisk at småbedrifter kan føre regnskapene sine selv i fremtiden. Vi skal gjøre vårt for at regnskapsførsel blir så enkelt at de aller fleste kan gjøre det selv, svarer Holen.

Han mener at regnskapsbransjen likevel ikke dør ut, og sier at Conta spiller på lag med regnskapsførere som hjelper kunder som trenger det.

- Visma har jo støvsugd markedet med et titalls oppkjøp i en årrekke, som Tripletex og PowerOffice. Når blir Conta kjøpt?

- Vi ønsker å stå alene og vil få med oss tyngre aktører så vi klarer å stå imot oppkjøp fra Visma og andre. Det er en fordel å være liten. Vi kan snu oss raskere etter markedet og greier å lage mer brukervennlig programvare enn de store, svarer Holen.

Fremtidens forretning

Conta er fremtidens bedrift. Forretningsmodell, teknologi, arbeidsstokk og markedsføring - alt er hentet fra lærebøkene om hvordan fremtidens bedrift opererer.

Skyløsning. Conta er utviklet som en såkalt skyløsning fra dag én, på Amazons skyplattform. Og de ansatte sitter rundt om i hele verden, i Ålesund, i Tallinn, i Brasil, i Pakistan og på Bali. Foto: Conta

Det startet med en selvstendig inkassoløsning for enkeltpersonforetak og småbedrifter. Etter et par år ble en fakturaløsning for samme målgruppe lansert. I dag er fakturaløsningen (gratis) og regnskap (abonnement) de viktigste tjenestene. Freemium kalles forretningsmodellen og growth hacking metoden. Enkelt forklart dreier det seg om å gå ut i markedet med et godt produkt som det er stort behov for hos mange. Spotify, Dropbox, Zoom, Evernote, Google, Tinder. Listen er lang over freemium-selskaper.

- Da vi begynte med freemium i 2011, sa de fleste rundt oss: Hvorfor skal dere gi bort god programvare gratis? Det var få som skjønte modellen vår, forteller Jan-Tore Holen, administrerende direktør i Conta.

Freemium-modellen har ført til at Conta er et av Norges største regnskapssystemer. I flere år har Conta fått over 100 nye brukere hver dag hele året, men Holen innrømmer at han trodde det skulle være enklere å begynne å tjene penger med freemium-modellen.

Moderne markedsføring

Tilveksten har skjedd ved å bruke moderne markedsføring gjennom å optimalisere Contas nettsider for treff fra googling og å lage godt innhold med forklarende artikler og videoer som eksterne og potensielle kunder søker etter. Søkeordsoptimalisering og inbound marketing er nye disipliner innen markedsføringsfaget som gir Contas nettsider over seks millioner besøkende årlig.

Holen forteller at selskapet bevisst har holdt en lav profil i en årrekke. Men alle småbedriftseiere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som har søkt etter «lage faktura», «momsregnskap» eller «regnskap», har raskt blitt vist til Conta av Google.

- Vi har egne journalister som skriver veldig mye innhold, forteller Holen.

Distribuert arbeidsstokk

Conta er utviklet som en såkalt skyløsning fra dag én, på Amazons skyplattform. Og de ansatte sitter rundt om i hele verden, i Ålesund, i Tallinn, i Brasil, i Pakistan og på Bali.

- Vi rekrutterer gjennom anbefalinger og via globale markedsplattformer for utviklere, forteller Holen.

Han sier at selv om utviklerne er selvstendig næringsdrivende på den andre siden av kloden, er de å betrakte som fast ansatte. Mange har jobbet for Conta i en årrekke.

Veien ut i markedet for et regnskapssystem følger tradisjonelt følgende trinn:

Først lage system.

Deretter få regnskapsbyråene til å bruke systemet.

Så kommer kundene til systemet via byråene.

- Med Conta hoppet vi bukk over dette og gikk direkte til kundene med produkter og tjenester, sier Holen.

Omtrent slik Elon Musk gjorde det da han startet å selge Tesla uten et omfattende nettverk av bilforhandlere.

Fant ikke roen. Jan-Tore Holen var fast bestemt på å bli gründer: Jeg skjønte at jeg ikke hadde roen i meg til å bli vanlig ansatt. Foto: Nils Harald Ånstad og Staale Wattø, Sunnmørsposten

CONTA

Conta utvikler regnskapsløsninger for små og mellomstore bedrifter, selvstendig næringsdrivende og andre virksomheter.

Hovedkontor i Ålesund med ansatte i flere norske byer og i utlandet, blant annet Brasil, Pakistan, Bali og Estland.

Omsatte i 2020 for 31,8 millioner kroner med et driftsresultat på minus 9,3 millioner.

Har over 110.000 kunder og er et av Norges største regnskapssystemer målt i antall brukere.

Jan-Tore Holen

Alder: 38 år.

Yrke: Regnskapsfører, gründer og leder av Conta Group, Ålesund.

Sivilstand: Gift og har tre små sønner.

Utdanning: Økonomiutdanning fra Handelshøyskolen BI.

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt