FROKOST I BRASIL: Kunnskapsministeren spiste frokost med noen norske Brasil-studenter, da han var på tur i Brasil i september 2016. Her er han og daværende NSO-leder Marianne Andenæs flankert av Marte Osen og Lars Hjort-Johansen. Begge studerer ved FGV-EAESP (motsvarer Norges Handelshøyskole) i Sâo Paolo. Portugisiskprofessor Diana Santos mener nå ledelsen ved ILOS er i ferd med å legge ned portugisisk. (Arkivfoto)
Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa
I Humaniorameldingen, Humaniora i Norge (Stortingsmeldin g 25, 2016-2017), som ble tatt til etterretning av Stortinget så seint som i sommer, står det om vilkår for fremmedspråk på universitetene generelt, og til og med om portugisisk spesielt: «Kunnskaper i fremmedspråk er nøkkelen til kommunikasjon med og forståelse av andre kulturer. Det har også en mer praktisk side: Norsk næringsliv trenger språkkunnskaper og kulturforståelse for å kunne operere og konkurrere internasjonalt.» (s. 58) Videre står det: «De økte kontaktene med Brasil kan tilsi en sterkere satsing på portugisisk.» (s. 58)
Det siste faller sammen med resultatet i det siste kompetansebarometeret til NHO som kartla språkbehov (2014): Portugisisk er et språk som norsk næringsliv spør etter. I Kunnskapsdepartementets Panorama-strategi for strategisk samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning inngår Brasil på lik linje med bl.a. India, Kina, Russland
