Fagpressenytt

Det grunnleggjande mantraet i norsk utdanning etter den andre verdskrigen er at alle skal ha like sjansar til utdanning. Men er det ikkje eigentleg slik at det er bakgrunnen til foreldra som bestemmer om du tar høgare utdanning eller heller vel å ta eit yrkesfag? Det var mellom anna dette spørsmålet Tankesmia Agenda inviterte politikarar og representantar for forskingsinstitutt, LO og NHO til å debattera under ein frukostmøte i Kulturhuset i Oslo i dag.

- Kan så tvil

Rådgjevar Axel Fjeldavlie i Agenda viste til tal som peikar på at utdanninga til foreldra går i arv til barna. - Dei som har foreldre utan akademisk utdanning, slit meir enn andre i høgare utdanning. Difor kan me så tvil om det eigentleg er lik rett til utdanning i Noreg, sa han.

Fjeldavlie blei bakka opp av forskar Ingvild Reymert ved NIFU - Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning. Men ho understreka sterkt at det ikkje handla om foreldra hadde mykje eller lite pengar.

- Nei, det handlar meir om den kulturelle kapitalen til foreldra enn om inntekta deira, slo ho fast. For å støtta sitt eige argument drog ho inn statistikk over kva ungdommar som fekk gjennomsnittskarakteren 4 frå ungdomsskule, ville gjera etterpå. - Tala viser at utanfor Oslo vil 36 prosent av dei søkja seg inn på studiespesialisering i den vidaregåande skulen, medan talet for Oslo syner at heile 97 prosent av dei vil velja studiespesialisering, konstaterte ho.

Axel Fjeldavlie skulda også på haldningane til foreldre både med og utan ak