AddToAny

De fant Guds partikkel. Nå jakter de på noe enda større

Partikkelfysikere bruker Guds partikkel i verdens største og dyreste eksperiment for å avsløre den mørke materien i skapelsesberetningen.
Hva skjedde i det første milliontedels sekundet etter Big Bang for 13,7 milliarder år siden, da universet vårt ble dannet med et brak? Hva er universet vårt satt sammen av? Hva er det som holder galaksen vår samlet? Hva består atomene våre av? Hva er de minste byggeklossene i universet og i oss mennesker?

For å finne svaret på disse svimlende og eksistensielle spørsmålene, jakter flere tusen fysikere fra hele verden på de aller minste partiklene i verdens største og dyreste eksperiment i CERN i Genève.

I denne reportasjen vil du få et eventyrlig innblikk i en verden som de fleste av oss aldri kommer på innsiden av. Du får vite mer om Guds partikkel og at forskerne jakter på noe enda større. Du vil få siste nytt om jakten på mørk materie, og da snakker vi ikke om den mørke delen av hjernen når vi ikke skjønner noen ting, men om den mørke materien som binder universet sammen og som hvert eneste sekund raser gjennom kroppen din uten at du merker noe som helst.

Du får også lese om hvorfor det koster mangfoldige milliarder kroner å avdekke mysteriet. Som fristende åte kan Apollon nevne en 27 kilometer lang tunnel spekket med det mest moderne utstyr du kan tenke deg. Her kolliderer partikler med hverandre i svimlende hastigheter for å gjenskape fragmenter av den rare ursuppen som ble dannet mens universet fortsatt bare var noen milliontedels sekunder gammel.

Gjennomskuer «mørkheten»

En av vitenskapens største uløste gåter er å finne forklaringen på den mørke materien i verdensrommet. Solsystemet vårt er en del av galaksen som kalles Melkeveien. Alle stjernene i Melkeveien, det er minst hundre milliarder av dem, dras mot det indre. Her fins et enormt tyngdefelt, som ikke kan forklares med annet enn mørk materie.

(Foto: Yngve Vogt)

- Vi vet at det fins fem ganger mer mørk materie enn vanlig materie, men vi vet fortsatt ikke hva den består av. Det eneste vi vet er at den mørke materien må være massiv, at den har andre egenskaper enn den materien vi ser rundt oss, og at den nesten ikke reagerer med annen materie, forklarer postdoktor Anders Kvellestad på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

De minste byggeklossene

Når partikkelfysikerne snakker om materie, tenker de på noe som er langt mindre enn atomer. Ethvert atom består av en atomkjerne med elektroner svirrende rundt seg. Atomkjernene består av ladde partikler som kalles protoner og nøytrale partikler som kalles nøytroner. Som om dette ikke er nok, er protonene og nøytronene satt sammen av kvarker og andre elementærpartikler som binder disse kvarkene sammen.

Partikkelfysikerne har gjennom møysommelig leting kartlagt 17 av partiklene. Blant de rare navnene er myoner og gluoner, for ikke å snakke om W og Z. Fysikerne har også teoretisk beskrevet en rekke andre elementærpartikler som de mener må eksistere, men som de ennå ikke har funnet eksperimentelt.

(Foto: Yngve Vogt)

Frem til i dag har forskerne bare funnet en eneste elementærpartikkel som oppfyller alle krav til mørk materie. Den kalles nøytrino. Men det er et stort aber. Den har altfor liten masse. Nøytrinoer må forresten ikke må forveksles med nøytroner. Nøytrinoer er elektrisk nøytrale og reagerer bare svakt med synlig materiale. Det farer nøytrinoer gjennom oss hele tiden. For dem er det nesten ingen forskjell om de passerer gjennom tomt rom eller Jorda.

Fakta om CERN

* CERN er verdens største forskningssenter i partikkelfysikk.

* CERN ligger rett utenfor Genève, i grenseområdet mellom Sveits og Frankrike.

* CERN ble grunnlagt i 1952, i kjølvannet etter andre verdenskrig.

* 12 medlemsland var med fra starten, deriblant Norge. I dag har CERN 23 medlemsland.

* På 1980-tallet bygde CERN en 26,659 kilometer sirkelrund tunnel femti til hundre meter under bakken.

* Tunnelen ble brukt til Large Electron-Positron Collider (LEP-eksperimentet) mellom 1989 og 2000. Da ble det slått fast at det bare finnes tre lette nøytrinotyper og at standardmodellen var en presisjonsmodell av naturen.

* Tunnelen ble deretter brukt til partikkel-akseleratoren Large Hadron Collider (LHC). Den stod klar i 2008.

* LHC aksellererer opp protonstråler til nesten lysets hastighet. Protonstrålene ledes igjennom et vakuum, tommere enn i verdensrommet. Magnetene som styrer protonstrålene, er kaldere enn i verdensrommet.

* Langs LHC er det bygd fire enorme detektorer. ATLAS og CMS måler resultatet av proton-kollisjoner. ALICE måler kvarkgluonplasmaen som oppstår når blyioner kolliderer. Den fjerde detektoren kalles LHCb. Den gir innsikt i asymmetri mellom materie og antimaterie.

* UiO er et av landets sju universiteter og høyskoler som samarbeider med CERN.

* Amerikanerne prøvde å bygge en tilsvarende partikkelakselerator i Texas. De hadde 4000 ansatte. Alt stoppet opp. De økonomiske overskridelsene var enorme. I dag er minnene er svært hull i bakken.

* Nå vurderer CERN å bygge en ny partikkel-aksellerator, Future Circular Collider (FCC) under Genève-sjøen, Mont Salève og Jurafjellene. Den blir 100 kilometer i omkrets og kan

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt