Ja, mener Sundhedsstyrelsen i. Rapporten skal danne grunnlag for en rekke anbefalinger til danske kommuner.
Anbefalingene innebærer blant annet at leger og andre kommunalt ansatt skal spore opp og henvise personer med vanskelig overvekt til tilbud der de får hjelp til å slanke seg.
Men en legeorganisasjon har trukket seg fra arbeidsgruppen som skal godkjenne anbefalingene.
- Vi synes anbefalingene er noe makkverk, sier Rasmus Køster-Rasmussen, som er lege og postdoktor på Københavns Universitets Forskningsenhed for Allmenn Praksis og blant annet forsker på overvekt.
Overvektige føler seg stigmatisert
Dansk Selskap for Allmenn Medisin (DSAM), som Køster-Rasmussen er medlem av, mener programmer der folk skal på diett og trene, kan gjøre mer skade enn nytte, og at de ikke gjør at deltakerne slanker seg særlig mye.
- Anbefalingene tar slett ikke høyde for hele personen. De fokuserer snevert på vekt og vekttap, men all evidens peker på at programmer ikke fører til varige vekttap, sier Køster-Rasmussen.
Den nyeste gjennomgangen av forskning på vekttap viser at deltakerne går så lite ned at det neppe har en helsemessig effekt, sier Køster-Rasmussen.
Minimal effekt på vekt
En ny gjennomgang av forskning på intervensjoner, der forskere undersøker om diett og trening fører til vekttap, viser at 12-18 måneder etter intervensjonen, vil de som har deltatt, i gjennomsnitt ha slanket seg 2,4 kilo mer enn en kontrollgruppe.
Det vekttapet er så lite at det antagelig ikke har noen helsemessig effekt.
Innen fedmeforskningen er det konsensus om at man må slanke seg 5 prosent for at det skal bli en helsemessig effekt. Det vil si at hvis man veier 120 kilo, så må man slanke seg 6 kilo.
Andre studier har imidlertid vist at noen mennesker som gjennomgår en såkalt livsstilsintervensjon, faktisk slanker seg 5 prosent, og at en del av dem klarer å bevare vekttapet, noe som reduserer risikoen for å få type 2-diabetes.
Stigmatisering fører til psykisk sykdom
En del studier peker dessuten på
