Atomene og de andre partiklene har også tvillinger med motsatt ladning.
I fysikkens verden kalles den for antimaterie, og den er forskere veldig interessert i å undersøke. Problemet er bare at når antimaterie kommer i kontakt med materie, så forsvinner begge deler.
Likevel har forskere fra CERN i Sveits nå klart å holde på antimaterie lenge nok til å måle strukturen til antiatomer med voldsom presisjon.
- Målingene våre bekrefter at materie og antimaterie oppfører seg likt. Vi viser at det er mulig å måle antimaterien, og vi gjør nå store framskritt, sier Jeffrey Hangst, som er professor ved institutt for fysikk og astronomi ved Aarhus Universitet og en av forskerne bak den nye studien.
Den er nettopp publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
(Foto: Asbjørn Mølgaard Sørensen)
Antimaterie kan revolusjonere fysikken
Jeffrey Hangst arbeider til daglig ved forskningssenteret CERN i Genève i Sveits.
Her har han adgang til de antipartiklene som skapes i partikkelakseleratoren Proton Synchrotron.
Inne i akseleratoren sender forskere partikler som kalles protoner av sted med nesten samme fart som lyset - det raskeste fysikken tillater - før de smadrer dem inn i vanlig materie.
Under sammenstøtet skapes antiprotoner som Hangst kan bruke til å danne antiatomer.
Hydrogen og antihydrogen utsletter hverandre
Det eneste atomet av antimaterie forskerne har laget, er antihydrogen.
Det er den omvendte versjonen av hydrogen - det første og letteste elementet i den periodiske tabellen. Den me
