Regjeringen i Danmark mener for mange studenter opplever overgangen til arbeidsmarkedet som vanskelig og innfører derfor en tredelt ordning på masternivå, ifølge et nytt reformforslag denne uken.
Det betyr at halvparten av dagens toårige masterutdannelser skal legges om. I framtiden vil derfor halvparten av masterstudentene ta en forskningsbasert heltidsutdanning lik den norske mastergraden. Den andre halvparten kan enten ta en yrkesrettet ettårig mastergrad, eller ta en yrkesmaster der de samtidig har en relevant jobb i minst 25 timer i uken.
Forslaget er basert på Reformkommisjonen, som i vår anbefalte å tenke nytt om hele masterutdannelsen, og skal følges opp av et nytt Reformutvalg med deltakelse av universiteter, arbeidsliv, studenter og regjeringen. Dette utvalget skal foreslå hvilke utdannelser som skal legges om.
Regjeringen i Danmark forventer å spare 2 millioner danske kroner i året på omleggelsen, fordi kortere utdannelser er mindre kostbare, krever kortere studiestøtte og fordi studentene raskere kommer ut i arbeidslivet. Disse to millionene skal investeres i å øke antall undervisningstimer på masternivå og gi bedre undervisning på de store velferdsutdanningene, altså lærer-, sykepleie-, sosionom- og barnehagelærerutdanning.
Masterutdanning, eller kandidatutdanning som det heter på dansk, har blitt mye mer utbredt. I 1990 tok hver tiende student mastergrad, mens nå fullfører hver fjerde student en master. Dermed har også antall masterutdannende i det private næringslivet økt, fra 150.000 i 2015 til 280.000 personer i 2030.
Image-text:
- Vi legger opp til en historisk stor reform, som skal løfte kvaliteten og gi studentene flere veier å gå. Utdannelsene skal være relevante. For den enkelte - og for samfunnet, sier utdanningsminister Jesper Petersen. Foto: Morten Fauerby/Montgomery
