Fagpressenytt

I disse dager strømmer titusenvis av sommerbrente barn gjennom portene til nytt skoleår, med trykkferske time- og lærerplaner ventende i mykplast-mapper på pultene. Det skal læres om alt fra abstrakte tall og størrelser til rombeporfyr og Vesaas, men langt mindre sikkert er det i hvilken grad elevene vil lære noe om skolebygget de bruker mesteparten av sine formative år i, eller i hvilken grad de vil kunne noe om våre bygde omgivelser ved skoleslutt. For hva lærer man egentlig om arkitektur i den norske skole? Og hvordan kan man forvente en levende og engasjert debatt rundt arkitektfaget om interessen aldri vekkes?
For førti år siden, i 1979, feiret vi FNs barneår. Arkitektnytt fulgte opp med arkitektkonkurransen «Hvordan vil du bo?», der man, i samarbeid med Forbrukerrapporten, inviterte alle landets barne- og ungdomskoler til å delta. Barna i 1979 ønsket seg gymsal for karate, eget diskotek, svømmebasseng og utsiktstårn, men mest av alt: mye plass til å være i fred. «Vi voksne kan lære meget, vil vi det?» spurte redaktør Dag Rognlien og pekte rett inn i vår egen tid og på det sentrale begrepet medvirkning. «Vi tror det er nyttig med et slikt innkast fra sidelinjen, fra brukere av husvær som ellers ikke kommer til orde,» skrev redaktøren.

LABER INTERESSE
Både begrepet medvirkning fra de unge og elevenes arkitekturundervisning har gått noen runder i tørketrommelen siden 1979, men har, ifølge dem Arkitektnytt har snakket med, ikke akkurat fosset fremover. Denne høsten skal Oslo Arkitektforening og de andre arkitektorganisasjonene rette søkelyset mot økt mangfold i arkitektfeltet - kanskje kan en bedre undervisning i grunn- og videregående skole være med på økt interesse fra flere hold rundt faget?
- Hadde man hatt en kvalifisert arkitekturundervisning, tilpasset alderstrinnene i skolen, kunne man nok tenne en gnist hos dem som vil bli arkitekt i fremtiden. Men den andre gevinsten, som er vel så viktig, er å gi alle elever en forståelse for de menneskeskapte fysiske omgivelsene. Det er helt sentralt når det kommer til beslutningstagning senere i livet, arkitekturforståelse er en viktig kompetanse når man skal delta i demokratiet. Etter min mening er dette hovedbegrunnelsen for at arkitekturtemaet må styrkes i skolen, sier Alf Howlid, pensjonert seniorrådgiver ved Doga.
Howlid utdannet seg til arkitekt ved AHO på 1970-tallet, men valgte først lærergjerningen og en stilling ved steinerskolen fremfor tegnebordet. I steinerskolen har arkitektur vært et fag siden 1919, men da Howlid begynte ved Norsk Form, senere Doga, gikk det raskt opp for ham at arkitekturundervisning i den offentlige skole var hverken noe departement eller arkitektstanden selv var særlig opptatt av.
- Arkitektene hadde svak forbindelse til skolen, og utdanningsmyndighetene holdt fagmiljøet på armlengdes avstand. Norsk Form, som hadde et allment kulturoppdrag, sa «ålreit, vi utvikler noe som er fornuftig, og om det bli