Nina Waaler var relativt fersk stipendiat og hadde møtt veilederen noen ganger på kontoret hans. Så inviterte han henne til veiledning hjemme hos ham. Hun forteller at hun stusset, men dro likevel og la merke til oppdekkingen straks hun kom.
- Etter en stund opplevde jeg oppførselen hans som ubehagelig. Jeg ble engstelig, «hva gjør jeg nå» tenkte jeg. Jeg følte meg nesten litt fanget, forteller Waaler, som er fungerernde rektor ved Oslomet, til Forskerforum.
Waaler satt med mange spørsmål: Hadde hun vært naiv? Hadde hun gjort noe feil? I så fall hva? Burde hun skjønt det før? Hvordan skulle hun komme seg ut av det? Kom veilederen til å straffe henne? Var stipendiatperioden truet? Hele karrieren ødelagt?
- Meld fra!
Karrieren var ikke ødelagt. Nesten 30 år har gått, og i dag er Waaler fungerende rektor ved Oslomet. Når hun forteller om dette, gjør hun det som toppleder. Og kanskje et forbilde for noen. Hun håper studenter og stipendiater i dag ikke venter i 30 år hvis de blir utsatt for noe lignende, men at de vet hvor de kan henvende seg og at de gjør det.
- Ta det opp. Synliggjør det. Meld det. Jeg vet at det kan være tøft å stå i sånne prosesser, men det er viktig.
Det er fire år siden New York Times publiserte den første saken om Harvey Weinstein, og metoo ble en global bevegelse mot seksuell trakassering i 2017 og 2018. Waaler sier at det kjentes godt, selv om hun også gjenerindret sin egen historie.
- Endelig kom det et fokus i samfunnet på dette. Sånne hendelser - trakassering - har pågått i mange år. Nå endelig tok man det på alvor, sier hun.
Men det er først nå hun deler sin historie, etter en forespørsel fra Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) om å snakke om seksuell trakassering på en konferanse.
Nulltoleranse nå
- Vi har nulltoleranse for maktmisbruk, diskriminering og seksuell trakassering, sier Waaler.
Hun endrer merkbart tone når hun skifter fra det personlige til det strukturelle. Nå er det lederen for et av de største universitetene i Norge som snakker. Men hun vet også hvordan det er å være den som er utsatt for trakassering.
- Når jeg som leder har vært borte i sånne situasjoner så har jeg kjent en forståelse, selv om dette er veldig individuelt.
I 2019 var hun prorektor, og Oslomet fikk på plass egne retningslinjer om trakassering. Nå er nulltoleransen tema i lederopplæringen, introduksjonen for nyansatte og opplæring av tillitsvalgte og ansatte som jobber med personalsaker. Seksuell trakassering er også et tema i medarbeiderundersøkelsene og varslingsrutinene er oppdatert.
Ønsker ny undersøkelse
I 2019 ble det laget en nasjonal undersøkelse om seksuell trakassering i universitets- og høyskolesektoren. Ikke uventet avdekket den at unge er mer utsatt enn eldre og at kvinner er mer utsatt enn menn. Undersøkelsen avdekket også 18 tilfeller av seksuelle overgrep, der noen faller under lovens definisjon av voldtekt, ifølge Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og varamedlem i Kif-komiteen.
Nå ønsker både Hennum og Waaler at undersøkelsen gjentas, for å se om tiltakene har ført til endring. Waaler lurer også på om koronadigitaliseringen har ført til endringer i hvordan trakassering skjer.
- Selv om metoo-bevegelsen har rast fra seg, kommer det fortsatt nye saker til overflaten.
I Danmark har forskere samlet 800 fortellinger fra personer som har opplevd seksuell trakassering i sitt forskervirke, og i november ga de ut en håndbok for universitetsledere i å håndtere seksuell trakassering.
I en kronikk viser Heidi Østbø Haugen og May-Len Skilbrei hvordan seksuell trakassering fortsatt bobler til overflaten i for eksempel Kina og Storbritannia. «Det er noe med strukturene i akademia som muliggjør maktmisbruk, inkludert seksuell trakassering, og som står i veien for å anerkjenne og håndtere det», skriver de to professorene fra Universitetet i Oslo.
- Vi er nesten føydale
- Vi liker å tenke at vi er like når det kommer til makt, det er bare ljug. Vi er veldig ulike, vi er superhierarkiske, nesten føydale i strukturen, det er det viktig at vi anerkjenner, sa Ragnhild Hennum på Kif-seminaret der Waaler også talte.
Hun mener er det flere sider ved akademia som gjør sektoren utsatt for seksuell trakassering. Det handler om maktstrukturer og arrangementer som inkluderer både alkohol, studenter og ansatte. Selv om forskergrupper gjør arbeidet mindre ensomt enn da Waaler var stipendiat, er det fortsatt mange som står alene med arbeidet sitt, eller som er ekstra utsatt på feltarbeid med kummerlige boforhold i ukesvis, eller på annet vis jobber i private situasjoner. Men så private situasjoner som Waaler opplevde, har blitt sjeldnere.
- Vi har heldigvis fått vekk det verste av veiledning med tente lys, kommenterte Hennum.
Hun er også opptatt av at seksuell trakassering må få konsekvenser for dem som utfører det, men at oppsigelse ikke er den eneste veien. Skriftlig advarsel og omplassering er noen muligheter, det går til og med an å gi noen nedrykk til en lavere stilling enn de har.
- Det vil si at jeg da ikke lenger blir professor, jeg blir sisteamanuensis eller noe, sa Hennum til latter fra salen.
Meldte ikke
Waaler kom seg etter hvert ut fra veilederen, og hjem til en støttende ektefelle.
- Det var noen kvinnelige kolleger som ønsket at jeg skulle gå videre med dette. Men jeg lot det ligge, for jeg visste ikke hva det ville innebære, sier hun.
I stedet meldte hun fra til veilederen at hun ikke ønsket å fortsette hos ham, og begrunnelsen reflekterte ikke realitetene: Hun sa han ikke var faglig sterk nok til å gi henne det hun forventet i arbeidet med doktorgraden.
Waaler understreker at hun ikke klandrer dem som ikke melder fra, de som ikke orker å gå inn i det, eller stipendiater som føler seg for presset på tid.
- Men hovedbudskapet mitt vil være: Si ifra!
Image-text:
Nina Waaler forteller fordi hun ønsker åpenhet og for å vise hvor lenge seksuell trakassering har vært et problem i akademia.
