Eyvind Kvaale
- Jeg ble smittet i barnehagen på Lilleaker i Oslo i 1944. Da var jeg to år. Foreldrene mine skjønte nok ikke hva det var. De tok meg med til Bærum sykehus, som videresendte meg til et sykehus i Sverige, sier Eyvind Kvaale (78).
Han er pensjonert fra jobben som sjefarkitekt i Husbanken og bor på Kolsås i Bærum.
Fikk ikke se foreldrene på to år
En halt fot og en stokk er de synlige tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen har også satt andre spor, som ikke er like synlige.
FORMATIVE ÅR: - Årene fra to til fire er veldig viktig for et barn, og man vil bli preget av det som skjer da på et vis, sier Eyvind Kvaale.
Bjørn A. Grimstad
Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet på et såkalt lasarett i byen Lund i Skåne.
Det skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.
- Jeg husker ingenting av det oppholdet. Årene fra to til fire er