Legen anbefaler også at pasienten ikke bør bade i havet mer enn annenhver dag i starten av kuren. Senere kan den som får behandling øke til ett bad daglig. To bad om dagen er derimot forbeholdt robuste, velnærte individer.
Dr. Melbye var en av mange leger i Norge som så på bading som medisinsk behandling på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet.
Flere av disse legene jobbet ved de nye kurbadene langs kysten av Norge, hvor syke folk kunne ha mange ukers lange opphold. Det forteller Kristine Lillestøl, som har forsket på medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.
Og bading i havet var ingen spøk for legene på den tiden.
- Hvilke pasienter som skulle foreskrives et bad, skulle jo vurderes på linje med at man vurderer hvem som skal få et medikament. Du kunne ikke bare plumpe uti havet og tro at alt skulle gå bra, sier Lillestøl.
Men selv om legevitenskapen har forandret seg mye siden den gang, har vi kanskje noe å lære av disse badelegene.
(Foto: Wilhelm Dreesen / Wikimedia commons)
Hysteri og nevrasteni
Ved kurbadene som dukket opp langs norskekysten på 1800-tallet, kom pasienter med mange forskjellige diagnoser.
Legen Ingebrigt Christian Lund Holm nevner noen av sykdommene som kan behandles med bading i havet i et medisinsk tidsskrift i 1886:
«Svækkelsestilstande, der er begrundede i forudgangne akute Sygdomme, torpid Nervesystem, lettere Anæmier, der ikke er forbundne med Afmagring, aandelig Overanstrengelse, Hysteri etc.»
Han nevner også de som har skrofulose, som nå heter tuberkulose i lymfekjertlene. Og slapt hudsystem, revmatisme og disposisjon for å få forkjølelse.
(Kunstner: Edvard Munch. Foto: Ove Kvavik / Munchmuseet, CC BY-SA 4.0)
Lillestøl har på sin side forsket på den gamle diagnosen n
