Det var Kristine Meviks reaksjon da hun fikk en epost fra Handel og Kontor med informasjon om Digitaliseringsskolen for varehandelen.
Studiet, som tilbys av Universitetet i Sørøst-Norge, er myntet på akkurat sånne som Mevik, ledere og ansatte i varehandelen. 34-åringen jobber som assisterende butikksjef i Kiwi Grasmyr i Stathelle på Telemarkskysten. Våren 2021 var hun ferdig med det ettårige studiet. Store deler av fritida har Mevik brukt på å lære om digital teknologi - kunstig intelligens, oppbygging av apper og nettsteder. Studiet er samlingsbasert, men på grunn av koronaen har det foregått mest digitalt. Mevik var en av 34 studenter fra mange ulike bedrifter i varehandelen som fullførte studiet.
VR-briller
Ikke alt var helt nytt for henne. Mevik begynte på studier i markedsføring for mange år siden, men fullførte ikke. Hun fikk barn og måtte jobbe for å betale regninger. Men når denne muligheten dukket opp, kastet hun seg over den.
Første halvår av studiet handlet mye om å lære seg begreper, forteller hun. I det andre semesteret skulle hun og medstudentene lage sitt eget digitale konsept. Sammen utviklet de en klesnettbutikk hvor kundene kan prøve klærne hjemme ved hjelp av spillteknologi som VR-briller.
Frykter ikke framtida
Det spås at digitalisering og automatisering vil gjøre mange arbeidsplasser i varehandelen overflødig. En rapport fra 2017 konkluderte med at hele 40.000 arbeidsplasser vil forsvinne i løpet av ti år. Kristine Mevik er ikke så bekymret.
- Det vil bli færre som jobber i butikk enn nå, men dette vil skje gjennom naturlig avgang. Noen må håndtere varene. Maskiner kan ikke drive med kundeservice, påpeker hun.
På hennes arbeidsplass har de ikke begynt med selvbetjente kasser. Hadde det blitt aktuelt, hadde hun ikke vært redd for at det skulle true arbeidsplassene.
- Det kunne tatt litt av trykket når det er mange kunder på en gang. Det må uansett være nok folk til å hjelpe kundene.
- Kunnskap er en forsikring
Innføring av ny teknologi handler om mer enn arbeidsplasser. Kristine Mevik forteller om et nytt bestillingssystem på jobben, som kommer med forslag til bestilling av varer basert på hva butikken selger mye av og hvilke varer som er i ferd med å bli utsolgt. Slik blir det mindre svinn.
Får hun bruk for den nye kunnskapen fra studiet på jobben?
- I første omgang mest i forbindelse med markedsføring i sosiale medier. Jeg blander meg litt i hvordan man skal skrive for å generere klikk, sier Mevik.
Men hun ser større på det. Mevik håper at hun kan bruke de 30 studiepoengene fra Digitaliseringsskolen på den påbegynte bachelorgraden, og med tiden få gjort den ferdig.
- All kunnskap er en forsikring. Jo mer du tilegner deg av kunnskap, dess sikrere står du i en utvelgelsesprosess om noen må gå, sier hun.
- Folk må engasjere seg
Å å digitaliseringsskolen kostet ingenting for Kristine Mevik. Semesteravgift og bøker ble dekket av stipend fra HK.
- Det har vært veldig interessant. Folk bør engasjere seg i utviklingen, spesielt hvis de tenker at digitaliseringen kan ta jobben fra dem en dag, sier hun.
Men foreløpig vil ikke flere få tilbud om å gå Digitaliseringsskolen for varehandel, opplyser førsteamanuensis Birgitte Andrine Apenes Solem ved Universitetet i Sør-Norge. Årsaken er manglende finansiering av driften. Universitetet fikk støtte fra Kompetanse Norge til pilotprosjektet som Kristine Mevik deltok i, men så var det slutt. Så langt.
- Vi gir oss ikke helt, for bransjen trenger påfyll, sier Solem til HK-Nytt.
Hun opplyser om at universitetet har fått finansiering til et nytt varehandelsprosjekt for faghandelen ved navn DISRE, der det kan være mulig å søke om midler til en digitaliseringsskole for faghandelsansatte i neste omgang.
Image-text:
FØLG MED: - Folk bør engasjere seg i utviklingen, spesielt hvis de tenker at digitaliseringen kan ta jobben fra dem en dag, sier Kristine Mevik.
Brian Cliff Olguin
