AddToAny

Brukte Munchs Aula-måleri for å finna den beste reinsemetoden

Ein reinsemetode basert på nano-gelar er den mest skånsame for oljemåleri. Det fann Lena Porsmo Stoveland ut då ho brukte Munchs Aula-måleri som forskingsobjekt i doktoravhandlinga si på UiO.
I dag opnar Munch, det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo. Ei som gler seg ekstra mykje er Lena Porsmo Stoveland som for kort tid sidan disputerte med ei doktoravhandling på UiO om å finna betre metodar for å reinsa oljemåleri for støv, sot og anna forureining. Det fann ho ut gjennom undersøkingar av Edvard Munchs måleri i Universitetets aula.

I 2017/18 deltok ho sjølv i arbeidet med å fjerna støv frå måleria. Vurdering av tre ulike reinsemetodar for oljemåleri var også tema for doktoravhandlinga hennar i konservering på Universitetet i Oslo. Og det er framleis verdas einaste doktoravhandling som har konservering av Munch-måleria som tema.

Me møter Lena Porsmo Stoveland i kafeen i første etasje i det nye Munch-museet. Der fortel ho kva som er så unikt med Aula-måleria til Edvard Munch.

- Aula-måleria er moderne og store, monumentale oljemaleri på lerret. Dei har alle ein bestemt konserveringsproblematikk, både fordi dei er ufernisserte og på grunn av storleiken. Sidan dei er ufernisserte vil forureining leggja seg direkte på materiala i måleria, og det kan føra til både visuelle og kjemiske konsekvensar for måleria, seier ho til Uniforum.

At måleria er ufernisserte vil, ifylgje Wikipedia seia at dei ikkje er smurte inn med eit lakkaktig stoff som skal liggja som ei hinne mellom målefargane og lufta og verna dei mot støv og anna forureining.

Har brukt brød og svampar til reinsing av måleri

Stoveland peikar på at Aula-måleria også er blitt behandla mange gonger opp gjennom åra med forskjellige metodar.

- Dei har blant anna brukt brød på 1900-tallet og seinast svampar før 200-årsjubileet for universitetet i 2011. Dei fjerna mykje sot og støv og måleria er blitt reinare. Hovudrettleiaren min, professor Tine Frøysaker ved konserveringsstudiet på UiO framhevar gjerne det at dei metodane dei har brukt fram til no hadde sine avgrensingar. Dei fjerna kanskje ikkje så mykje som dei ville, og dei var kanskje heller ikkje skånsame nok, for svampar kan nokre gonger ripa sårbare overflater, fortel Lena Porsmo Stoveland.

Ville testa tre metodar

Det var bakgrunnen for at ho sjølv gjekk laus på oppgåva med å testa ut tre nye metodar som ikkje var blitt testa så mykje på moderne oljemåleri tidlegare. Men dei har blitt brukt på andre materiale, som til dømes papir og på overflater som er sensitive mot å få riper. Dei tre metodane ho sette i gang med å teste ut var CO2-snø, mjukpartikkel-blåsing og nano-gelar.

Stoveland forklarar at gjennom eit munnstykke kan ein blåsa CO2-snøen på overflata av eit måleri.

- Fordelen med desse snøpartiklane er at dei blir til gass på overflata, og dei etterlet ingen restar av partiklane etter reinsinga. Det kan vera ein ulempe ved andre reinsemetodar. CO2-snøen dyttar med fysisk kraft vekk smuss- og sotpartiklar, seier ho til Uniforum.

- Brukar kveitestivelse og cellulosefiber

Ho har også gått gjennom reinsemetoden som ho kalla for mjukpartikkel-blåsing (soft-particle blasting).

- Den er også sett

Les mer

Flere saker fra Uniforum

En ny PET/SPECT-CT-skanner er på plass på Det medisinske fakultet ved UiO. Nå er håpet at den kan forkorte tiden det tar å utvikle medisiner.
Uniforum 26.11.2021
Akademikerne har medlemmer på alle UiOs fakulteter. De tre høyeste opprykkene i de lokale lønnsforhandlingene gikk likevel til samme institutt. Hvorfor det?
Uniforum 24.11.2021
- Om forskingsetikken blir rettsleggjort, er det til hinder for at me får diskutert forskingsetikken ordentleg. Det sa jusprofessor Ole Andreas Rognstad ved UiO i ein debatt i Vitskapsakademiet i går.
Uniforum 23.11.2021
Regjeringa skrinlegg forslaget om å heve den alminnelege aldersgrensa i staten frå 70 til 72 år.
Uniforum 22.11.2021
Mens mannlige førsteamanuenser på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO bruker ca. 35 prosent av arbeidstiden på forskning, bruker kvinnene på samme nivå kun 24 prosent av arbeidstiden sin på forskning.
Uniforum 22.11.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt