Fagpressenytt

Moen konkluderer i alle hovedsak med at norsk politikks enorme satsing på omstilling og nyskaping for «det grønne skiftet» er mislykket. «Norge er mer avhengig av oljen enn noen sinne», skriver hun. Norsk FoI er «et resultat av en markedsbasert eller næringsnøytral næringspolitikk med en sterk prioritering av petroleums- og energinæringene», skriver hun. Hun viser til magre resultater særlig av det hun kaller radikal innovasjon, nemlig den som faktisk fører til grunnleggende nytt og nye produkter. Og hun kommer inn på flere årsaker til dette. I tillegg viser hun til eksempler på vellykkete innovasjonsmiljøer, noen få i Norge, og dessuten hvordan finnene har klart å etablere et innovasjonssamarbeid mellom næring og stat som har gitt svært gode resultater i finsk skogindustri.

Et poeng er hvordan globalisering og internasjonalisering har ført til et strukturelt skifte i hvordan innovasjon fører til resultater. Den tidligere såkalte lineære linjen, der forskningsideer kommersialiseres etter en gitt lineær prosess, er nå erstattet av en mer åpen innovasjonsform med en mer kompleks samarbeidsstruktur, i følge henne.

Hun opplever også at det er mer effektivt at bedrifter i næringen leder innovasjonen og som Moen kaller det «inntar en orkestrerende rolle». Hun kritiserer sterkt den norske FoI-modellen som i stor grad for det første støtter forskningsinstitusjonene mer enn selve næringsbedriftene (2/3-deler) og de