Problemstillingen utfordrer politiavhør i forhold til blant annet juridisk forståelse, taktikk, etikk, tillitt og åpenhet, motivasjon og kommunikasjon.
Alle med politiutdanningen har et forhold til «formalia» knyttet til avhør. Men hvordan foregår politiets presentasjon av disse formalitetene? I opplæringssammenheng er det å gjøre mistenkte kjent med saken å informere om tid, sted og forholdets art.
Men hva innebærer egentlig det? Avhørsstrategien legger opp til at avhører bør si minst mulig, slik at den mistenkte selv kan forklare seg eventuelt inn- eller ut av mistanken.
Spørsmålet er om denne fremgangsmåten er i strid med de beskrevne internasjonale minimumskrav som skal ivareta menneskerettighetene.
Mistanken fordekkes
Nevnte strategi, tidligere forskning og mine undersøkelser, tyder på at avhørere bevisst forklarer den mistenkte hva han faktisk er mistenkt for på en fordekt og manipulerende måte. Å manipulere betyr «å lede eller påvirke noen i en bestemt retning, ofte på en skjult måte», ifølge Store norske leksikon.
Begrunnelsen avhørerne oppgir er at en detaljert informasjon om relevante straffebestemmelser, vil kunne påvirke den frie forklaringen. Det er sikkert riktig at det kan innvirke på forklaringen, men spørsmålet
