«Selv om staten også får høyere inntekter neste år, øker utgiftene mer. Samlet sett får vi derfor et inndekningsbehov i statsbudsjettet for neste år på flere titalls milliarder kroner. Dette skjer samtidig som oljepengebruken må reduseres av hensyn til økonomien og den kraftige prisveksten», heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet.
Da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett i mai i år, skapte det furore i Bistands-Norge. Det foreslåtte kuttet i bistanden lå på fire milliarder kroner. Etter flere uker med forhandlinger ble store deler av kuttet reversert, men et kutt på 1,5 milliarder ble opprettholdt for å finansiere flyktningtiltak i Norge.
Skuffelsen var stor blant bistandsorganisasjonene, og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, mente Norge fremsto som en «grådig krigsprofitør».
Hvilke forventninger og bekymringer har bistandsaktørene til neste års budsjett?
Håper på solidarisk budsjett
- Vi har merket oss at regjeringen er ute og demper forventningene til budsjettet på grunn av utfordringene knyttet til økte renter og prisstigning, samtidig som vi vet at norsk økonomi vokser enormt som følge av de enorme energiinntektene fra olje og gass. Med utgangspunkt i målsettingene og forpliktelsene man har i forhold til bistand, bør vi forvente et bistandsbudsjett som viser en tilsvarende vekst, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Høybråten anerkjenner at regjeringen Støres første egne forslag til statsbudsjett lages under svært krevende internasjonale forhold, og mener det kommer til å bli svært tydelig hvilke prioriteringer regjeringen har.
- At vi ikke kan bruke så mye penger og øke oljepengebruken hjemme, tror jeg de fleste forstår. Men å forklare hvorfor vi ikke kan bruke mer penger på verdens fattigste, som ikke har noen innvirkning på prisene eller inflasjonen her hjemme, kan bli vanskelig. I hvert fall internasjonalt, hvor det er blitt svært