Stoltenbergutvalget la høsten 2018 frem to rapporter som viser at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner i Norge er blant de største i OECD. På landsbasis fullfører 80 prosent av jentene videregående mot 70 prosent av guttene, og jenter gjør det bedre i alle fag unntatt kroppsøving. Forskjeller i skolekarakterer i jentenes favør har vært stabile på tvers av land i mange tiår.
Hovedkonklusjonen i rapportene er at man fremdeles ikke helt vet hva som er årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner.
Tidligere skolemodne
I en fersk artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift hevder pedagogikkprofessor Rune Johan Krumsvik at jenter kan ha biologiske fortrinn når det kommer til å gjøre det godt på skolen. I informasjons- og utdanningssamfunnet, er skolen innrettet etter jentenes biologiske fortrinn. Derfor vil de ofte komme bedre ut enn guttene, hevder han.
Allerede etter ti måneder er jentebarn i gjennomsnitt én måned foran gutters språkutvikling, skriver Krumsvik i artikkelen.
- Det at jenter skårer høyere på selvregulering og planmessighet, har vist seg å ha omtrent like stor betydning for skoleprestasjoner som IQ, sier Krumsvik.
Han mener jentene har et kognitivt forsprang, som ser ut til å vedvare gjennom hele grunnskolen, men gradvis avta og utlignes i 16-17-årsalderen.
Andre nevrobiologiske faktorer spiller også inn: Guttefostre er mer utsatt for å utvikle autisme, hyperaktivitet og lærevansker, og spedbarnsdødeligheten er større hos gutter enn hos jenter. Dette er utviklingstrekk vi ser både nasjonalt og globalt, skriver Krumsvik.
Han utelukker ikke at disse faktorene kan henge sammen med at guttene i større grad enn jentene mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og at guttene får spesialundervisning i skolen.
Gutter søker spenning
Forskning viser i tillegg at såkalt «spenningssøkende adferd» er knyttet til lavere skoleprestasjoner og at gutter med dette personlighetstrekket gjør det vesentlig dår