AddToAny

BEITE EN VIKTIG RESSURS

BEITE EN VIKTIG RESSURS
Fleksibilitet og tilsyn er viktige stikkord når vi snakker beitebruk. En god plan som justeres i vekstsesongen og etter vèret er enkelt for oss rådgivere å anbefale, men det er krevende å ta hensyn til alle faktorer i praksis. Det blir lett til at vi kommer i etterkant og ser for sent at det burde vært gjort endringer i dyretall, flytting eller tilleggsfôring.
Jevnlig tilsyn og god oppfølging er nok det beste midlet for å sikre ønsket vekt og holdutvikling på dyra. Da må vurderinger og endringer gjøres underveis. Å ha faste «punkter» å sjekke på tilsynsrunden gjer det enklere å fange opp behov for endring i rett tid. Holdvurdering, vurdering av pels (glans/lengde), sjekke for sår/skader, vurdering av beitekvalitet, mengde beitegras og så videre.

Nøkkelen er å følge tett opp
Beite er en viktig ressurs på garden og må utnyttast godt. Sidan ulike dyregrupper har ulike behov blir gjerne fastlåste mønster fulgt, og det kan for så vidt være god strategi. Men da blir nøkkelen å følge tett opp. Selv om sinkyrne ikke blei feite på kulturbeite i fjor eller kvigene var blanke og fine etter fire måneders beiteperiode i fjor, betyr ikke det at det går like godt i år.

Beiteslipp på opptur
Ikke vent for lenge med å slippe dyra på beite, kan ikke sies for ofte. Enkelt å si, men akk så krevende i praksis med tusen andre gjøremål i en travel vår.
Slå gjerne en del av beitearealet en gang på våren framfor at det går for langt. Effekten på gjenveksten er enorm i en periode hvor dagene er lange og temperaturen god. Når graset har skutt for å sette frø, er jobben gjort og veksten vil avta raskt. Dersom vi får beita av graset tidlig vil iveren etter å få satt nye skudd opprettholdes bedre og tilveksten i beitet økes.

Gjerding til besvær
Gjerding oppleves som hyggelig arbeid inntil et visst omfang. Ingen ting er så trivelig som å gå over et godt oppsatt gjerde, høre på fuglesangen og se etter at alt er som det skal etter vinteren før dyra skal ut. De fleste har vel også opplevd det motsatte, å jobbe mot klokka fordi gjerdet krever betydelig vedlikehold og dyra skulle vært ute for lengst. Om det er gjerde kun for storfe er det jo ikke all verden som kreves. En eller to sterke og holdbare strømførende tråder holder dyra på plass. Bruk energien på solide hjørner for å kunne stramme tråden godt nok, så er mye gjort. Det er med gjerding som det meste annet, med litt ekstra innsats ett år, vil du lette jobben betydelig i mange sesonger framover og kunne glede deg over å sende dyra på beite uten stadig engstelse for om de er på plass.

Handtering viktig redskap
Ikke vær for engstelig for å handtere dyra, helst mange ganger, både i forkant og i løpet av beitesesongen. Det kan kjennes som litt stressende arbeid der og da, men vil betale seg godt. Lær dyra tidlig å følge etter kraftfôrbøtta, det vil gjøre all flytting lettere både mellom beiter, utskilling av sjuke dyr
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

I kommunane Sogndal og Luster har me nokre produsentar som kastrerer oksekalvane sine, og ved å ta dette grepet, kan dei tømma fjøsen om sommaren og sleppa kastratane på utmarksbeite saman med resten av flokken.
BUSKAP 05.04.2024
Det blir arrangert Teams-møte med opplæring for nye Geno-kontakter torsdag 11. april kl. 10.00-11.00. De nye Geno-kontaktene får en egen innkalling til det digitale møtet.
BUSKAP 05.04.2024
De neste generasjonene av norske bønder blir svært viktige når landbruket skal omstilles. Innovasjon Norge har en stor verktøykasse tilgjengelig. På geno.
BUSKAP 05.04.2024
Duskete haler er kjekke å ha til å vifte vekk fluer med, men av hygieniske årsaker bør duskene klippes av når dyra tas inn på høsten.
BUSKAP 05.04.2024
En undersøkelse ved Virginia Tech i USA konkluderte med at 14,4 prosent av drektige kyr viste utslag på aktivitetsmålet som kan mistolkes som omløp.
BUSKAP 05.04.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt