Innledning
Fysisk aktivitet er essensielt for god folkehelse (1;2), og jevnlig fysisk aktivitet er med på å forebygge mange av de vanligste folkesykdommene. Fysisk aktivitet som barn og ungdom har betydning for en fysisk aktiv livsstil som voksen (3, s. 89). Barn med fysiske funksjonsnedsettelser er i mindre fysisk aktivitet enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser (4, s. 7;5;6). Disse barna ønsker å delta i flere fritidsaktiviteter enn de gjør (7, s. 270).
De fleste barn lærer seg å sykle på tohjulssykkel uten støttehjul før skolestart eller i tidlig barneskolealder (8). En del barn bruker lengre tid på å lære det - og noen lærer det aldri. Flere barn har ikke tilstrekkelige fysiske ferdigheter til å mestre tohjulssykling. For disse finnes en rekke alternativer når det kommer til ulike typer sykler, blant annet sykler med støttehjul, tandemsykler og ulike typer bein- eller armdrevne trehjulssykler (9). En slik spesialsykkel kan man søke om å låne fra NAV hjelpemiddelsentral.
I dette essayet presenteres barn med funksjonsnedsettelse sine muligheter for kompetanseutvikling og deltagelse i sykkelaktivitet.
Hoveddel
Kompetanseutvikling
Mye kompetanseutvikling skjer i samspill med omgivelsene, for eksempel påvirket av familie, fagpersoner og jevnaldrende. Det er likevel i personen selv at kompetanseutviklingen skjer. Kompetansen kan være sosial, kognitiv eller fysisk. I denne sammenhengen, hvor deltagelse i sykkelaktivitet er et mål, vil alle de tre aspektene være viktige, blant annet med tanke på den konkrete, fysiske sykkelferdigheten, det sosiale samspillet med andre og kognitive ferdigheter for å lære å ferdes trygt i trafikken.
Motivasjon er vesentlig for kompetanseutvikling. I den empirisk baserte Selvbestemmelsesteorien står motivasjon sentralt (10). Her beskrives ytterpunktene av motivasjon som indre motivert og umotivert. Er man indre motivert for sykling, finner man aktiviteten interessant eller morsom. En umotivert person har derimot ingen intensjon om å utføre sykling som aktivitet, enten fordi han ikke verdsetter sykling, fordi han ikke tror han får det til eller fordi han ikke tror syklingen vil føre til en ønsket utfall. Dersom man gjør noe for å oppnå et ønsket utfall, for eksempel en belønning, er man ytre motivert. Får man med seg penger fra foreldrene for å sykle til butikken og kjøpe seg is, kan isen være belønningen som er avgjørende for at sykkelturen finner sted. Selv om ytre motivasjon i mange tilfeller kan føre til aktivitet, er det den indre motivasjonen som er funnet å ha vesentlig betydning for barns fysiske aktivitetsnivå (11). Som terapeut er det derfor vesentlig å kartlegge hva barnet er motivert for og hva som eventuelt kan gjøres for å øke barnets indre motivasjon for en bestemt aktivitet.
Sosial-kognitiv teori kan også sies å ha betydning for et barns kompetanseutvikling. Teorien er etablert av psykologen Albert Bandura og vektlegger at konsekvenser av utførte handlinger bestemmer hvordan handlingen utføres neste gang (12, s. 18). To sentrale begrep i teorien er mestringsforventning; tro på egen evne til å utføre handlinger og resultatforventning; tro på at utført handling fører til ønsket resultat (13). Vurdering av egen kapasitet og tidligere erfaring fra utførelse av samme type oppgave er avgjørende for hvor stor mestringsforventning man har. Man kan ha ulik mestringsforventning og resultatforventning til samme oppgave. Man kan for eksempel ha stor tro på at om man bare lærer å sykle, så kan man sykle med kameratene sine, men man trenger likevel ikke ha tro på at man kommer til å lære ferdigheten sykling. Dersom man vil forsøke å forutse hvordan gjennomføring av en oppgave vil gå, er det hensiktsmessig å