AddToAny

Barns muligheter for kompetanseutvikling og deltagelse

Barns muligheter for kompetanseutvikling og deltagelse
Fagessay i Fysioterapeuten - Berit Gjessing, fysioterapeut og ph.d.-stipendiat ved Beitostølen Helsesportsenter. [email protected]. Dette fagessayet ble akseptert 15.september 2020. Fagessay vurderes av fagredaktør.
Ingen interessekonflikter oppgitt.

Innledning

Fysisk aktivitet er essensielt for god folkehelse (1;2), og jevnlig fysisk aktivitet er med på å forebygge mange av de vanligste folkesykdommene. Fysisk aktivitet som barn og ungdom har betydning for en fysisk aktiv livsstil som voksen (3, s. 89). Barn med fysiske funksjonsnedsettelser er i mindre fysisk aktivitet enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelser (4, s. 7;5;6). Disse barna ønsker å delta i flere fritidsaktiviteter enn de gjør (7, s. 270).

De fleste barn lærer seg å sykle på tohjulssykkel uten støttehjul før skolestart eller i tidlig barneskolealder (8). En del barn bruker lengre tid på å lære det - og noen lærer det aldri. Flere barn har ikke tilstrekkelige fysiske ferdigheter til å mestre tohjulssykling. For disse finnes en rekke alternativer når det kommer til ulike typer sykler, blant annet sykler med støttehjul, tandemsykler og ulike typer bein- eller armdrevne trehjulssykler (9). En slik spesialsykkel kan man søke om å låne fra NAV hjelpemiddelsentral.

I dette essayet presenteres barn med funksjonsnedsettelse sine muligheter for kompetanseutvikling og deltagelse i sykkelaktivitet.

Hoveddel

Kompetanseutvikling

Mye kompetanseutvikling skjer i samspill med omgivelsene, for eksempel påvirket av familie, fagpersoner og jevnaldrende. Det er likevel i personen selv at kompetanseutviklingen skjer. Kompetansen kan være sosial, kognitiv eller fysisk. I denne sammenhengen, hvor deltagelse i sykkelaktivitet er et mål, vil alle de tre aspektene være viktige, blant annet med tanke på den konkrete, fysiske sykkelferdigheten, det sosiale samspillet med andre og kognitive ferdigheter for å lære å ferdes trygt i trafikken.

Motivasjon er vesentlig for kompetanseutvikling. I den empirisk baserte Selvbestemmelsesteorien står motivasjon sentralt (10). Her beskrives ytterpunktene av motivasjon som indre motivert og umotivert. Er man indre motivert for sykling, finner man aktiviteten interessant eller morsom. En umotivert person har derimot ingen intensjon om å utføre sykling som aktivitet, enten fordi han ikke verdsetter sykling, fordi han ikke tror han får det til eller fordi han ikke tror syklingen vil føre til en ønsket utfall. Dersom man gjør noe for å oppnå et ønsket utfall, for eksempel en belønning, er man ytre motivert. Får man med seg penger fra foreldrene for å sykle til butikken og kjøpe seg is, kan isen være belønningen som er avgjørende for at sykkelturen finner sted. Selv om ytre motivasjon i mange tilfeller kan føre til aktivitet, er det den indre motivasjonen som er funnet å ha vesentlig betydning for barns fysiske aktivitetsnivå (11). Som terapeut er det derfor vesentlig å kartlegge hva barnet er motivert for og hva som eventuelt kan gjøres for å øke barnets indre motivasjon for en bestemt aktivitet.

Sosial-kognitiv teori kan også sies å ha betydning for et barns kompetanseutvikling. Teorien er etablert av psykologen Albert Bandura og vektlegger at konsekvenser av utførte handlinger bestemmer hvordan handlingen utføres neste gang (12, s. 18). To sentrale begrep i teorien er mestringsforventning; tro på egen evne til å utføre handlinger og resultatforventning; tro på at utført handling fører til ønsket resultat (13). Vurdering av egen kapasitet og tidligere erfaring fra utførelse av samme type oppgave er avgjørende for hvor stor mestringsforventning man har. Man kan ha ulik mestringsforventning og resultatforventning til samme oppgave. Man kan for eksempel ha stor tro på at om man bare lærer å sykle, så kan man sykle med kameratene sine, men man trenger likevel ikke ha tro på at man kommer til å lære ferdigheten sykling. Dersom man vil forsøke å forutse hvordan gjennomføring av en oppgave vil gå, er det hensiktsmessig å

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Fysioterapeuten 24.01.2024
Kontaktpersoner er bindeleddet mellom avtalefysioterapeuter og kommunen. I Indre Østfold bidrar Terese Brustad og Hege Fundingsrud Novak til å synliggjøre fysioterapeuters rolle.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Kjersti Karoline Danielsen, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for ernæring og folkehelse, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Fysioterapeuten 24.01.2024
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 15. september 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Fysioterapeuten 15.11.2023
Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.
Fysioterapeuten 15.11.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt