En debatt om økonomi i barnehagesektoren må imidlertid - som alle andre debatter - bygge på dokumenterbare fakta og relevante sammenligninger. Der føler jeg at det er et betydelig potensial for forbedring.
Sete i skatteparadis?
La oss begynne med skatteparadisene. Det er i ferd med å bli en etablert sannhet i det offentlige ordskiftet at barnehageeiere sender pengene sine ut av landet for å unngå norsk beskatning. Senest onsdag morgen - i «Politisk kvarter» på NRK - gjentok Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) budskapet: «() kommersielle aktører, for eksempel noen av dem med sete i skatteparadis, som ikke engang betaler skatt til fellesskapet. Det kunne vi ha ryddet opp i.»
Det er åpenbart at barnehagesektoren - som også norske kommuner - ikke lever fullstendig isolert fra alle mekanismer i internasjonal økonomi. Vi vet ikke om elektrisiteten i lampen på kjøkkenet kommer fra norsk vannkraft eller tysk kullkraft. Vi vet ikke om pengene vi låner i banken, stammer fra salg av norsk laks eller oljesand fra Canada.
Men selv om det sikkert er teknisk mulig å koble enhver virksomhet i norsk offentlig og privat sektor til ting vi med litt kr