Psykisk helse
18.11.2019
debatt Etter to år i mørket bak en rullegardin tok jeg den vanskelige telefonen. Jeg hadde sluttet å leve.
Det var et år siden sist jeg hadde klart å skifte sengetøy, jeg vasket klær en gang i måneden, gikk sjelden ut og livet mitt handlet om å spare den lille energien jeg hadde hver dag, til det viktigste. Jeg brukte mye energi i mitt eget hode, i konstant krig mot egne tanker. Da kom også selvmordstankene. Og selvmordstanker ble til forsøk. I en periode fikk legevakten så mange bekymringsmeldinger at jeg til slutt fikk brev om at de ikke visste hva de kunne gjøre for meg. Jeg måtte be om hjelp, jeg måtte ta det steget selv.
Fastlegen tok meg alvorlig. Han fortalte om rutinene ved DPS, at nå sendte han henvisningen og så regne
Gå til medietFastlegen tok meg alvorlig. Han fortalte om rutinene ved DPS, at nå sendte han henvisningen og så regne