Rett før dot.com-boblen sprakk, sto dørene inn til styrerommene åpne for alle som kunne tre-fire fraser HTML-koder, slike som brukes for å lage websider. De fleste bedriftene var i akutt mangel på kompetanse på det nye store: internett.
Det samme ser vi i dag rundt bærekraft. Om du forstår hva fraser som GRI, TCFD, NFRD, SASB, CDB, CDSB og IIRC betyr, og hvordan de skal implementeres i bedriftene, er sjansen stor for at norske virksomheter sårt trenger din kompetanse. Forkortelsene handler om ulike standarder for bærekraftsrapportering.
En rekke undersøkelser viser at de fleste virksomheter mangler kompetanse på bærekraft. En fersk undersøkelse fra Storebrand viser at bare 4 prosent av styremedlemmene i de største selskapene i Norden har bærekraftskompetanse på CV-en.
Øredøvende klimaalarm
Klimaendringene går raskere og blir mer intense, og noen av trendene er nå irreversible, ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC), som ble lagt frem i august i år.
I forbindelse med fremleggelsen la ikke FNs generalsekretær António Guterres noe imellom da han karakteriserte jordas tilstand: «Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker.»
Guterres understreker at rapporten er «kode rød» for menneskeheten.
Bærekraftsrapportering tvinger seg frem
De stadig flere alarmerende rapportene om miljøødeleggelser og klimaendringer har gjort at blant andre EU har gått i gang med å definere og standardisere hvordan bærekrafts- og miljørapportering skal foregå i det som omtales med samlebegrepet EUs taksonomi. Med et omforent rammeverk vil EU unngå grønnvasking og få på plass felles spilleregler for forbrukere, bedrifter og investorer.
Bård Bringedal, Chief Investment Officer Equities i Storebrand, tegner et dystert bilde av klima- og naturutfordringene som må løses. Og dette er noe som stadig flere av Storebrands kunder er opptatt av, enten det er privatpersoner som skal investere i fond, eller forvaltere av store formuer som en gang i fremtiden skal komme pensjonister til gode.
- Mer ekstremvær, artsmangfold som dør ut, dårlig luft i storbyene, færre som får tilgang på rent vann, snart mer plast i havene enn fisk, og sosial uro som kommer som følge av disse utfordringene, sier Bringedal og fortsetter:
- Våre kunder forventer at vi kan forklare hva bærekraft betyr, og hva ulike virksomheter gjør på området.
Få har bærekraftskompetanse
For å sjekke bevisstheten rundt bærekraft har Storebrand gjennomgått CV-en til over 700 styremedlemmer i de 75 største børsnoterte selskapene i Norge, Danmark og Sverige.
- Vi var nysgjerrig på om de store regulatoriske endringene gjenspeilet seg i kompetansen som sitter rundt i styrene, eller om det var en slags forsinkelse der, sier Karin Greve-Isdahl, konserndirektør for bærekraft i Storebrand, til E24.
Resultatet viser at kun 28 av de 700 styremedlemmene har noe som helst bærekraftskompetanse på CV-en. Greve-Isdahl sier videre at undersøkelsen bekrefter Storebrands antagelse om at det var tynt med bærekraftskompetanse rundt i de nordiske styrerommene.
Tallene fra Storebrand viser at kun 4 prosent av styremedlemmene i de 25 største selskapene på Oslo Børs oppgir at de har kunnskap om bærekraft.
Bærekraftskompetanse en karrierevei
Med en så stor, dokumentert mangel på bærekraftskompetanse står dørene åpne til mange styrerom for folk som har denne kompetansen.
- Det er definitivt smart å ha bærekraftskompetanse for å bli mer attraktiv for styrene, starter Frode Solberg, høyskolelektor i forretningsutvikling ved Handelshøyskolen BI. Han kaller seg styremisjonær og har akkurat utgitt boken Styrearbeid - Styreutvikling - Styreledelse.
Boken dreier seg om styrets sentrale lederrolle og utviklingen av aktive og verdiskapende styrer. Solberg vil gjennom boken få frem kunnskap om og forståelse for hvordan man bygger en aktiv og fremtidsrettet styrefunksjon i våre virksomheter.
- Det er flott å ha kurs i styrearbeid og lære seg aksjeloven, men det er bedre å bli klar over hva du kan tilføre styret i form av kompetanse som virksomheten trenger eksempelvis innenfor bærekraftsområdet, fortsetter Solberg.
I Norge er det nå over 365 000 AS-er. Ifølge Solberg er det mye hattelek i styrene, særlig i små selskaper der eier, styreleder og daglig leder er samme person.
- Hva slags kompetanse tilfører man da inn i selskapet? spør Solberg retorisk og fortsetter:
- Det er for mange pass-på-så-vi-ikke-gjør-noe-galt-styrer med jurister og økonomer. I stedet burde man tenke: Hva kreves av min virksomhet om fem eller ti år? Hvilken kompetanse trenger jeg for å nå de kravene? Bærekraft, ESG (Environmental, Social og Governance) og rapportering knyttet til dette kommer i hvert fall til å bli viktig de kommende årene.
Solberg deler bærekraftskompetanse i to områder:
bærekraft for den konkrete virksomheten.
kompetanse på å utvikle virksomheter: forretningsutvikling, virksomhetsutvikling, strategi for morgendagen.
Naivt å sitte på gjerdet
- ESG-rapporteringen er helt i startfasen. Det kommer til å komme flere krav, gjelde på flere områder og omfatte flere virksomheter. Å sitte på gjerdet og tro at dette går over, er veldig naivt. I stedet kan man bruke ESG-området som et konkurransefortrinn. Da er vi over på forretningsutvikling og strategi, sier Solberg.
Han anbefaler å begynne å se på styret som et ledelsesverktøy der man utnytter styret i samspill med selskapsledelsen. Og han råder bedriftene til å lære av virksomheter som er gode på bærekraftsrapportering.
- Løft blikket litt og se på andre bransjer, sier Solberg og legger til:
- Man må ikke glemme at et godt styre med kompetanse på mange områder synes på bunnlinjen. Det er veldokumentert i en rekke undersøkelser.
- Jeg håper dette blir en kompetanse som blir etterspurt av valgkomiteene, at det ikke bare er nice to have, men at det anerkjennes som en strategisk viktig kompetanse når man skal sette sammen de menneskene som skal fatte de viktigste beslutningene for et selskap, sier Storebrands bærekraftsdirektør Karin Greve-Isdahl.
Fakta:
EUs taksonomi
En del av EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraft er å etablere et klassifiseringssystem (en taksonomi) for hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter. Målet er å definere hva som kan kalles bærekraftig, og med det få en felles forståelse av hva som er bærekraftig.
I første omgang dreier det seg om tre forordninger fra EU:
Taksonomiforordningen: Definisjon av hva som er bærekraftig.
Referanseverdiforordning: Den vil være todelt, med én for virksomheter med lave karbonutslipp, og én som omhandler virksomheter med positivt karbonavtrykk.
Forordning for offentliggjøring av bærekraftrisiko: Denne vil avdekke hvilke virksomheter som er sårbare for klimaendringer (for eksempel vintersportssteder/skianlegg), og hvilke virksomheter som bidrar negativt til klimaendringer (for eksempel kullkraftindustri/-verk).
EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraft
etablere et EU-klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter (en taksonomi)
utvikle standarder og merkeordninger for grønne finansprodukter (EU Ecolabel)
fremme investeringer i bærekraftige prosjekter
fremme bærekraft ved finansiell rådgivning
utvikle referanseindekser for investering i bærekraftig virksomhet
sørge for bedre integrering av bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser
tydeliggjøre investorers og kapitalforvalteres plikter rundt bærekraft
inkludere bærekraft i regelverk om kapitalkrav
styrke bærekraftsrelaterte krav til regnskaps- og rapporteringsregler for selskaper
fremme bærekraftig selskapsstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene
Bærekraftige forkortelser
ESG: Environmental, Social og Governance, som omfatter miljøpåvirkning, arbeiderrettigheter og hvordan virksomheten etterlever lover og regelverk
GRI: Global Reporting Initiative
TCFD: Task Force on Climate-related Financial Disclosures
NFRD: EUs versjon av TCFD, SASB, CDB, CDSB og IIRC
EUs seks miljømål
Begrensning av klimaforandringene.
Tilpasning til klimaforandringene.
Bærekraftig bruk og vern av vann og andre marine ressurser.
Overgang til sirkulær økonomi, som inkluderer avfallsforebygging og gjenvinning.
Forebygging og kontroll av forurensning.
Vern av biologisk mangfold og sunne økosystemer, og restaurering av forringede økosystemer.
Image-text:
BEHOV. En rekke undersøkelser viser at de fleste virksomheter mangler kompetanse på bærekraft.
Foto:
