NNN-arbeideren
27.11.2020
Hvem stod bak kjente merkevarer som Egg Cognac, Cavalér og Banansjokoladen? Hvordan foregikk produksjonen av sjokolade, karameller og marsipan på 50-60-tallet?
Asola Chokoladefabrikk var mindre enn Freia, Nidar og Bergene, men grunnleggeren var med på å starte tre fabrikker i Norge.
- Det var en opplevelse å vokse opp på en sjokoladefabrikk, sier Thorbjørn Jensen.
Faren hans var produktutvikler og sjef på Asola i Oslo.
Jobbet seg oppover
- Du kan si at etter at jeg begynte på skolen, på folkeskolen og før det, så gikk jeg gjerne ned på fabrikken. Fatter ville gjerne lære meg alt mulig da innenfor sjokolade, eller det vil si det faget. Sjokolade, karameller. Alt du kan tenke deg som ble laget på en sjokoladefabrikk, forklarer Thorbjørn.
Hjalmar Jensen hadde gått hele linjen oppover med 25 år på Freia, 10 år på Kielland og så hadde han en dropsfabrikk i to år som ble solgt til Asola. Ruben, som han populært ble kalt, fulgte med. Først ble han formann for hele støpe- og dekkeavdelingen på Asola, og etter noen år ble han fabrikksjef. Han ble godt likt.
- Han ble jo også spurt en gang, husker jeg, om han ville ha disponentjobben, men det var han ikke interessert i. Disponent, altså, nesten samme som direktør da. Ikke interessert. Han skulle ikke gå rundt i no' dress og bare prate tull. Han skulle jobbe med sjokolade han.
Produktutvikling på laboratoriet
Faren hadde frie tøyler til å utvikle nye typer produkter. Prosessen foregikk på laboratoriet hvor han blandet mindre enheter i boller og skrev opp forholdet ut fra mengden han jobbet med. Skulle han lage 100 kg, så ganget han opp deretter. Thorbjørn husker at Asola startet med en ny type sjokolade som kunne brukes som konfekt. Han og faren hadde lyst til å lage noe nytt, så de eksperimenterte med marsipan og konjakk. Konjakken gjorde at marsipanen ble veldig myk, og den ble kalt for Bols. Men den ble for dyr å produsere.
- Jeg tror han snappet opp en god del de åra på Freia, og ikke minst på Kiellands dropsfabrikk, og så hadde han dette her med at han ville. Han ville lage noe. Lage noe fint, lage noe godt.
Asola ga bort veldig mye som gaver til samarbeidspartnere og leverandører til fabrikken, for eksempel Vinmonopolet, som de k
Les opprinnelig artikkel- Det var en opplevelse å vokse opp på en sjokoladefabrikk, sier Thorbjørn Jensen.
Faren hans var produktutvikler og sjef på Asola i Oslo.
Jobbet seg oppover
- Du kan si at etter at jeg begynte på skolen, på folkeskolen og før det, så gikk jeg gjerne ned på fabrikken. Fatter ville gjerne lære meg alt mulig da innenfor sjokolade, eller det vil si det faget. Sjokolade, karameller. Alt du kan tenke deg som ble laget på en sjokoladefabrikk, forklarer Thorbjørn.
Hjalmar Jensen hadde gått hele linjen oppover med 25 år på Freia, 10 år på Kielland og så hadde han en dropsfabrikk i to år som ble solgt til Asola. Ruben, som han populært ble kalt, fulgte med. Først ble han formann for hele støpe- og dekkeavdelingen på Asola, og etter noen år ble han fabrikksjef. Han ble godt likt.
- Han ble jo også spurt en gang, husker jeg, om han ville ha disponentjobben, men det var han ikke interessert i. Disponent, altså, nesten samme som direktør da. Ikke interessert. Han skulle ikke gå rundt i no' dress og bare prate tull. Han skulle jobbe med sjokolade han.
Produktutvikling på laboratoriet
Faren hadde frie tøyler til å utvikle nye typer produkter. Prosessen foregikk på laboratoriet hvor han blandet mindre enheter i boller og skrev opp forholdet ut fra mengden han jobbet med. Skulle han lage 100 kg, så ganget han opp deretter. Thorbjørn husker at Asola startet med en ny type sjokolade som kunne brukes som konfekt. Han og faren hadde lyst til å lage noe nytt, så de eksperimenterte med marsipan og konjakk. Konjakken gjorde at marsipanen ble veldig myk, og den ble kalt for Bols. Men den ble for dyr å produsere.
- Jeg tror han snappet opp en god del de åra på Freia, og ikke minst på Kiellands dropsfabrikk, og så hadde han dette her med at han ville. Han ville lage noe. Lage noe fint, lage noe godt.
Asola ga bort veldig mye som gaver til samarbeidspartnere og leverandører til fabrikken, for eksempel Vinmonopolet, som de k
