- Det er verdens enkleste svar på det. Manthey er mellomnavnet mitt, det er min mors pikenavn, og bestefaren til Per het Kula til etternavn, et svensk soldatnavn, begynner Hølmebakk fra sin stol på en kaffebar som ligger to minutters spasertur fra det lille, modellfylte rommet like ved Fagerborg kirke som Manthey Kulas fem ansatte holder til i. Så ofte bruker de stedet, delvis av plassgrunner, at mannen bak disken ikke bare straks gjenkjenner Hølmebakk, men også påpeker når hennes ansatte var her sist.
- Da vi registrerte firmaet, var det som Tamsen Hølmebakk. Men det er flere arkitekter i Hølmebakk-familien, og det var fint å ha sitt eget navn, og så liker vi at folk begynner å lure: Hvor kommer navnet fra? Hva er det? Vi jobber med mange forskjellige typer prosjekter, og derfor synes vi det er fint at navnet har en åpenhet i seg. Det fungerer også bra internasjonalt. Ingen har problemer med å uttale det. Beate Hølmebakk, derimot, er helt umulig.
- Kan du holde frem ett prosjekt som er betegnende for praksisen deres?
- Jeg kan ikke peke på ett prosjekt. Vi har alltid tenkt at vi har en praksis som er todelt. Det ene er oppdragsarbeid. Det andre er papirprosjekter, arbeider som ikke skal bygges. Det siste vi gjorde i så måte, var faktisk et oppdrag fra et arkitekturmuseum i Orléans i Frankrike som ville ha et av våre prosjekter i samlingen. Stort sett har det vært egeninitierte ting. Vi tenker at de to typene arbeid er like viktige, og vi tenker også at de arbeidene som er papirarkitektur, fôrer og har betydning for oppdragsarkitekturen.
- Som en form for research?
- En form for utviklingsarbeid. Det gir oss mulighet til å jobbe ganske fritt med form. Men det gir oss også øvelse i det å tydeliggjøre og spisse problemstillinger og å knytte dem til arkitektonisk form.
- Kan du peke på deler av praksisen der delene har spilt særlig godt sammen?
- Nå holder vi på med det nasjonale minnestedet for Utøya. Det handler om innlevelse, i stor grad, å forsøke å stille en oppgave på riktig måte: Hvilke ting skal det tas hensyn til, hvilke ting skal det ikke tas hensyn til, hva er det som lar seg bearbeide arkitektonisk, hvordan kan man skape form som kan tolkes, som har mange svar? Kanskje er dét den oppgaven der vi i størst grad kan dra veksler på papirarkitekturen. Vi har ikke bygget så innmari mye, vi er et lite kontor, men fergeleiet på Forvik på Helgelandskysten er veldig ekspressivt i formen, og det er mange av papirprosjektene våre også. V