Ved å forandre oss selv til å fokusere mindre på økonomiske verdier, kunne vi gjenvunnet rollen vår som kritiske samfunnsaktører, skriver arkitekt og stipendiat ved NTNU, Bjørn Inge Melås.
Temaet for årets arkitekturdag var degrowth og hvordan arkitekter kan planlegge for en utvikling uten vekst. Bakteppet for å sette spørsmålstegn ved den økonomiske veksten er en klode på bristepunktet, en økologisk og sosial krise forårsaket av privilegerte menneskers forbruk og livsstil de siste hundre årene.
Minimere ressursbruken
I et forsøk på å oppsummere degrowth-begrepet og komme opp med konkrete handlingsalternativ vi arkitekter kunne ta med oss ut og bruke i (arbeids)hverdagen, ble programmet avsluttet med en paneldebatt. Tine Hegli, Peter Barber og Jo Taillieu skulle svare på spørsmålet «Hva gjør vi som arkitekter på mandag?». Svarene kretset rundt å minimere ressursbruken, å bruke det vi allerede har, å bevare framfor å rive og deretter rundt konvensjoner og tekniske regelverk som forhindrer for eksempel gjenbruk av materialer og bygningskropper. Viktige og relevante tema for oss arkitekter, og absolutt nødvendig for å se for oss en økonomi og et samfunn uten økonomisk vekst.
Nedvekst er ikke pynt
Det som falt litt bort både i debatten og resten av dagen, som Frederica Miller påpekte i sin gode oppsummering, er