Forskerforum har i en reportasje skrevet om hvordan politikere og arbeidslivet ønsker å ruste studentene på et arbeidsmarked i stadig endring.
Starten på en bevisstgjøring
Men det er ikke bare politikerne og arbeidslivet som er opptatt av dette.
- Arbeidsrelevans er en interesse som har kommet sakte, men sikkert, sier Karoline Johanne Opsahl, som studerer master i historie ved Universitetet i Oslo (UiO).
Som studentrepresentant i styret ved Humanistisk fakultet (HF), jobber Opsahl med å styrke arbeidsrelevans i studiene. Det startet med at hun høsten 2019 ble ansatt som læringsassistent på et prosjekt som skulle legge om studieopplegget til førsteårsstudentene. Der satset de på det hun kaller ferdighetstrening, som studentaktive læringsmetoder, hyppig oppgaveinnleveringer, formidling og samarbeid.
- Det var starten på en bevisstgjøring om den muligheten universitetet har til å styrke studentene på mange flere områder enn kun det faglige. Vi ser at de som har hatt ferdighetstrening underveis i studiene kommer raskere ut i arbeid enn de som ikke har hatt det, sier Opsahl.
Hun viser til rekken av politiske meldinger og strategier, som den siste tiden har tatt for seg overgangen fra studentliv til arbeidsliv:
- Så det er mye press ovenfra og nedenfra.
- Disse signalene kommer både fra politisk hold og fra studentene
Gunn Enli er prodekan for studier og utdanning ved Humanistisk fakultet ved UiO. Hun bekrefter at dette er noe studentene er opptatt av.
- Disse signalene kommer både fra politisk hold og fra studentene. Studentene ytrer et tydelig behov for mer arbeidslivsrelevans, og fremmer dette i de arenaene de er representert.
Hun fortsetter:
- Men det betyr ikke at vi har lyst til å bli diktert av arbeidslivet og lage en helt annen studieportefølje. Alt som skjer med utvikling av fag, må skje sammen med fagmiljøene. Dette er mer en type dreining. Det kan være at man utfører samfunnsoppdraget enda bedre og at fagmiljøene blir sterkere, sier Enli.
I tillegg til de politiske ambisjonene har koronakrisen ført til langt høyere arbeidsledighet enn normalt. Ifølge en rapport fra Nifu var 8,5 prosent av alle nyutdannede med master arbeidsledige høsten 2020. Dette er en økning på 1,7 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i 2019. Ifølge rapporten er økningen i arbeidsledighet størst blant de med utdanning i humanistiske, estetiske fag og samfunnsvitenskapelige fag.
- Vinn-vinn for studentene og universitetet
Karoline Johanne Opsahl viser til kandidatundersøkelsen, en spørreundersøkelse som blant annet måler hvor tilfredse tidligere studenter er med utdannelsen, og om de har fått relevant arbeid etter endte studier.
- HF scorer høyt på fag, og det er bra, men vi scorer litt dårligere på det som skjer etter utdanningen. I undersøkelsen kommer det fram at humaniorastudenter bruker litt lengre tid enn andre studentgrupper ved UiO på å få seg fast, relevant jobb. Hvis vi øker arbeidsrelevansen i utdanningen, så vil det både komme fakultetet og studentene til gode, sier Opsahl.
- Jeg tror det vil bidra til mindre frafall når studentene ser tydeligere relevansen til utdanningen sin, og studentene vil bli bedre rustet til overgangen fra studenttilværelse til arbeidstilværelse. Så det er vinn-vinn for studentene og universitetet, sier hun.
Nå håper hun at arbeidsrelevans kommer inn i HFs strategi for 2030, som fakultetsstyret skal vedta i løpet av høsten.
- Kompetanse har ikke så mye å si i seg selv hvis du ikke kan formidle det
Ved siden av studiene jobber hun på Karrieresenteret ved UiO, der mye av interessen hennes kommer fra.
Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
- Jeg har lært hvordan formidle kompetansen til arbeidsgiver, og hvor viktig det er. Det å ha kompetanse har ikke så mye å si i seg selv hvis du ikke kan formidle det. Det krever litt trening å skjønne hvordan kunnskapen er overførbar til en jobb man søker på. Dette kan legges større vekst på blant de ansatte. Ikke bare at de lærer bort faget sitt, men hvorfor det er viktig, og hva det kan brukes til.
Gunn Enli tror arbeidslivet og universitetet gjensidig beriker hverandre.
- Vi får tilbakemelding på at våre studenter skriver godt, men at de kanskje mangler trening i muntlig presentasjon, samarbeid med andre eller å skrive kortere tekster. Man leser og bearbeider mye stoff, og det er viktig, men det er sjelden man skriver tekster på 100 sider i arbeidslivet. Utfordringen er å finne den rette balansen, men for å gjøre våre studenter bedre rustet til et arbeidsliv i endring trenger vi flere kontaktflater enn vi har i dag, sier Enli.
- Det finnes ingen jobber der våre studenter ikke er relevante
- Hva er utfordringene?
- Utfordringen ligger i kulturendringen ved å rette blikket mot arbeidslivet. Alle typer endringer får variert mottagelse, fra begeistring til skepsis. I humaniora er det ikke så enkelt å vite hva som er arbeidsrelevant utdanning, men vi er i ferd med å utmeisle en strategi hvor blant annet studentaktiv læring, praksis og gjesteforelesere fra ulike praksisfelt er noen tiltak, sier hun og fortsetter:
- Ettersom våre utdanninger ikke er direkte spisset mot et praksisfelt, kan vi også snu på det; Det finnes ingen jobber der våre studenter ikke er relevante. Men studentenes muligheter til å få relevant jobb er også avhengig av kontakter, personlige egenskaper, interesser og praksis. Vi ønsker å gi en bred utdannelse som former studentene som mennesker, men også en utdannelse som er relevant både i dag og om ti år, sier Enli.
- Ikke helt påkoblet hva som skjer etterpå
Opsahl var selv en av dem som utsatte å tenke på framtidige jobbutsikter da hun valgte studieretning.
- Nei, jeg tenkte faktisk ikke på det. Det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Jeg tror mange føler at de må ta en utdanning, og så er de ikke helt påkoblet hva som skjer etterpå, sier hun.
- Når man starter på utdanningen så tenker man kanskje ikke så mye på jobb. Det er blant de som er i sluttløpet at dette er i fokus. Hvis vi man hadde tenkt på dette tidligere, så vil man kanskje ikke stå i den situasjonen at man sliter med å få jobb når man er ferdig, sier Opsahl.
For å lykkes må de vitenskapelige ansatte være med på laget, uten at det blir presset ned på dem, tror hun.
- Mange er ikke så glad i ordet arbeidsrelevans, men når jeg omformulerer det til overførbare ferdigheter, så har jeg fått bedre tilbakemeldinger, sier Opsahl.
Karoline Johanne Opsahls tre beste tips til å gjøre seg relevant for arbeidslivet:
Skaff deg erfaring ved siden av studiene, enten deltidsjobb, et verv i en studentforening eller som frivillig i en organisasjon. Da bygger du både nettverk, og får muligheten til å finne ut av hva du kanskje kunne tenke deg å gjøre (eller absolutt ikke gjøre), etter studiene!
Si ja til ting og ta en sjanse! Er man åpen, fleksibel og har litt risikovillighet kan mange dører åpne seg.
Snakk med en veileder om studier og karriere - dette kan bidra til at du tar bevisste valg som styrker deg både som student og som fremtidig arbeidstager.
Image-text:
- Jeg tror mange føler at de må ta en utdanning, og så er de ikke helt påkoblet hva som skjer etterpå, sier Karoline Johanne Opsahl. Foto: Claus Solbakken
