Men bilbyen skremte vekk andre trafikanter i kraft av sitt dødelige tempo. Den lenket befolkningen fast til rattet, til et transportmiddel som sløste såpass med areal at det ikke fungerte når majoriteten brukte det. En runddans av kø og veikapasitetsøkninger kunne ikke forhindre at hastigheten gikk ned. I dag er ikke lenger hurtighet et mye brukt argument for bilbruk i by. Tempoet i sentrum senkes. Vi nærmer oss gangfartbyen. Nærhet, tetthet, fremkommelighet verdsettes høyere. Kanskje kan apostlenes hester igjen dominere byens kommunikasjoner?
Lære å gå
Så godt som alle er i hvert fall enige i at vi må ha mer av det. Økt fotgjengerandel har vært et nasjonalt mål i flere tiår. Like fullt er nytenkningen liten, tilretteleggingen mangelfull. Lyskryss og fortau har hovedsakelig de samme dimensjonene som før. Gangbroene like smale, vaklevorne og upraktiske. Gangprosenten har stått på stedet hvil. De bilbaserte bystrukturene er vonde å vende. Men kanskje er problemet også at fremkomstmiddelet er lite kommersielt omsettbart? I løpet av høsten lanserer Ruter, som styrer kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, en ny app der gange er helt integrert i byens transporttilbud. Bak ideen står designstudentene Erlend Grimeland og Elias Olderbakk fra AHO. De oppdaget et gapende hull i systemet. I hvert fall i Ruters egen reiseplanlegger.
- I strategien til Ruter står det at de «skal utvikle nye løsninger som gjør det lettere å bevege seg rundt» og slik «sikre at flere sykler og går oftere». Men i Ruter-appen fantes det ingen knapp man kunne velge hvis man ønsket å gå. Det fantes ingen strategi og ingen systemer. Her v
