Wallin anklaget i 2017, i et Instagram-innlegg, Virtanen for å ha dopet henne ned og voldtatt henne i 2006. Wallin gjentok anklagene i flere senere innlegg.
Virtanen fikk også flere anklager om seksuell trakassering mot seg i offentligheten i 2017, og sluttet i jobben i Aftonbladet under mediestormen som fulgte.
Wallin politianmeldte Virtanen for voldtekt i 2011. Saken ble henlagt etter etterforskning. Virtanen bestrider innholdet i anklagene.
I januar 2018 var det Virtanen som politianmeldte Wallin, og nå står hun altså tiltalt for ærekrenkelser.
Selv ser hun på tiltalen som et tilbakeslag for den svenske metoo-bevegelsen.
- Det handler ikke bare om meg lenger, om to personer, men symbolikken er tydelig. Signalet til alle de titusenvis av ofrene i Sverige er: Vær stille. Ikke fortell om det du har opplevd, ikke fortell din historie, sa hun til Aftonbladet da tiltalen ble kjent.
Tidligere denne måneden gjestet Virtanen journalistkonferansen Svarte Natta i Tromsø, flankert av Lina Makboul fra SVTs Uppdrag granskning, som satte et kritisk søkelys på mediedekningen, bruken av anonyme kilder og dokumentasjonen av innholdet i anklagene.
Virtanen fortalte at han så fram mot rettssaken.
- Jeg er glad for at det har snudd på denne måten. Det pinlige er hvordan mediene håndterer det. Den gang var hennes ord en selvsagt sannhet. Ingen satte spørsmålstegn. Hun var en helt i revolusjonen, men nå er hun utfryst. Hun er også et offer for medienes kyniske spill, sa Virtanen fra scenen.
Flere svenske aviser ble felt for presseetiske brudd i PFU-motstykket PON (Pressens opinionsnämnd) i kjølvannet av Uppdrag granskning-dokumentaren.
Det hører med til historien at også dokumentaren ble felt for presseetiske brudd, i Granskningsnemnden for tv og radio, for krenkelser av Cissi Wallins privatliv.
Image-text:
Cissi Wallin står tiltalt for ærekrenkelser mot Fredrik Virtanen. Foto: Jonas Ekströmer / Tore Meek / NTB scanpix