Da jeg (en sveitser) var PhD stipendiat i Oxford, satt jeg en gang sammen med en venninne (en greker som på den tiden lærte seg tysk) på kafé, og vi pratet litt med vår felles veileder (en skotte). Da han var i ferd med å dra, vendte han seg til venninnen min og sa: «Good luck with your German - and don't let it be polluted by too much Swiss German!» Da ble jeg skikkelig fornærmet og klagde på veilederens adferd; han ble refset av sin nærmeste overordnede og fikk nesten sparken.
Neida, dette har ikke skjedd. Historien med «sveitservitsen» er sann, men resten stemmer selvfølgelig ikke. Tvert imot - jeg lo og likte veilederen min enda bedre fordi han for første gang hadde fleipet med meg, mens han ellers alltid var veldig seriøs og litt tilbakeholden i sine «tutorials». Men hvis du, kjære leser, virkelig trodde at jeg klagde på en slik kommentar, så er dette bevis på at vi har et alvorlig problem.
Amerikanske tilstander med krenkehysteri og ledere som omgående legger seg flate hvis en student føler seg fornærmet over en professors uskyldige humoristiske bemerkning har kommet til Norge. Dette er ikke bare et rykte - det har blitt realitet, som blir klart når man ser på den aktuelle saken med «tyskervitsen» ved UiB: En psykologiprofessor fleipet om at «tyskerne har vært her før, og nå sniker de seg inn igjen»; en tysk student som var tilstede følte seg krenket og sendte inn en klage (åpenbart uten å ha snakket
