- Jeg har fått høre at jeg er veldig pratsom, så jeg var jo litt bekymret etter intervjuet for om jeg hadde sagt for mye dumt og kanskje ikke fått jobben, sier han og ler.
Vi låner kontoret til sjefen med utsikt til store deler av dagligvarebutikken på Heiane storsenter. Uniformerte kolleger i de karakteristiske røde draktene går fram og tilbake med esker og fyller på varer. Det ser ut som en rolig mandag formiddag.
Papas forteller om sitt første møte med klubblederen som sporenstreks vervet ham til Handel og Kontor.
- Jeg og Kjerstin fant veldig fort tonen. Da hun skulle slutte, brukte hun en del tid på å forberede oss på at noen måtte ta over stafettpinnen, sier han.
På den tiden hadde Papas ingen erfaring med fagforeninger, men husket at faren, som jobbet i industrien, med jevne mellomrom fikk et blad fra Fellesforbundet, og at han pleide å delta på klubbmøter på Folkets Hus.
- Jeg skjønte at fagforeningen var viktig, men omfanget ble tydeligere da jeg selv ble medlem og begynte å jobbe.
Facebook-nominasjonen
Daværende klubbleder mente at Papas burde prøve seg fordi han hadde et skikkelig engasjement for jobben og for kollegene. Selv var han usikker. Han hadde jo bare vært ansatt i ti måneder, og det var så mange andre som hadde vært der lengre enn ham. Til slutt lot han seg overtale.
«Da har Alexander meldt sin interesse som tillitsvalgt. Dersom andre også vil være tillitsvalgt, så gjør gjerne det og så kjører vi et valg», skrev klubblederen på de ansattes interne Facebookgruppe. Men i stedet for valg, begynte det straks å tikke inn smilefjes og gratulasjoner. «Så fantastisk!» og «Heier på deg, Alexander!»
Dermed var den lille deltidsjobben plutselig blitt noe mer enn han først hadde sett for seg. Det meste av tiden bruker Alexander Papas til å studerer ved Høgskulen på Vestlandet. Målet er å bli norsk- og samfunnsfaglærer.
- Da jeg begynte å jobbe og treffe flere kolleger, skjønte jeg at fagforening er synonymt med et ryddig arbeidsliv. Et ryddig arbeidsliv er noe alle ønsker, uansett om du hører til på venstre- eller høyresiden av politikken, mener Papas, som selv er medlem i Sosialistisk Venstreparti.
- Jeg tror denne jobben ble litt viktigere enn det jeg trodde den skulle bli, sier Papas.
Og reflekterer over at det er nok rollen hans som tillitsvalgt som har bidratt til det.
Forefallende arbeid
Alexander Papas viser HK-Nytt rundt. Han forklarer at det å jobbe i butikk handler om mye mer enn å stå i kassa.
- I butikken vår jobber vi ikke i en avdeling, men i én butikk. Det betyr at vi bidrar overalt. Fordi jeg oftest jobber helg, er jeg mest i kassa, men jeg elsker å stå i postavdelingen, sier han og avslører at det er fordi han kommer i mest prat med kundene der.
Mye av det de ansatte gjør kalles forefallende arbeid: Å få ut varene og få det til å se fint ut i butikken.
- Hvis noen knuser noe, blir det ekstra forefallende, sier HK-medlemmet og ler hjertelig.
For et forutsigbart tilværelse
Ved kjøleskapene står Hanne Skår og fyller på varer.
- Hei Alexander!
- Halloen! Hvordan går det på skolen?
- Jo, nå nærmer eksamen seg!
Skår er en av kollegene som Papas har motivert til å ta fagbrev i salgsfaget. Han er opptatt av at de skal stå sterkere i jobbene sine og gjerne med formaliserte kvalifikasjoner.
GOD TONE: Alexander Papas har motivert Hanne Skår til å ta fagbrevet i salgsfaget. Nå er hun snart klar til ta eksamen.
Brian Cliff Olguin
Papas forteller stolt at de har tariffavtale på jobben og nesten hundre prosent organisasjonsgrad. En eller to ringevikarer er ikke organisert per i dag, men de 23 andre er det. Blant de 23 har sju av dem heltidsstillinger, resten har ulike deltidsstilinger på 60-70 prosent. Selv om Papas selv har en 15 prosent stilling, er han klar på at faste hele stillinger skal være normen.
- Det er utrolig at voksne mennesker ikke får den forutsigbarheten til å planlegge sine liv eller for eksempel kunne kjøpe bolig fordi de går i usikre stillinger, sier han engasjert.
20-åringen sier at så lenge han bor på Stord og studerer, kommer han til å bli i jobben og være tillitsvalgt.
- Jobben handler ikke bare om pengene lengre, men også om menneskene. Hvis jeg er lenge borte fra jobb, hører jeg fra kolleger som savner meg og jeg går også rundt og savner dem.
Rett i grøten
Klubblederen går ikke av veien for en diskusjon. Han synes det er best å ta opp uenigheter for å så finne ut av hvordan man kan løse dem.
- Jeg vet ikke om det skyldes min tyrkiske bakgrunn, men jeg skyr ikke diskusjoner, og syns det er helt greit å være uenig. Det er mye bedre å si fra enn å sitte stille. Det verste jeg vet er når folk går rundt grøten, sier han.
Plutselig får Papas øye på noe forefallende arbeid.
- Her må det komprimeres!
I løpet av sekunder har han tatt på seg plasthansker og er i gang med å flytte på skoleboller slik at de ikke skal stå og se ensomme ut på brettet.
Image-text:
ENGASJERT: Han har en 15 prosent stilling, studerer for å bli lærer og er klubbleder på jobben.
Brian Cliff Olguin
