«Du kan nesten uttrykke det i noe så banalt som krefter mot kreften. Det er det det er for mitt vedkommende i hvert fall. For det gjør at du ikke mister deg selv, du lager liksom ikke et moment til, når du ikke behøver å gjøre det».
Sitatet over er hentet fra undertegnedes kvalitative studie hvor prostatakreftpasienter ble intervjuet om deres motivasjon for aktivitet og trening under og etter kreftsykdom (1). Deltakerne hadde startet i treningsgrupper under kreftbehandling og opprettholdt trening som fast rutine 1-2 år i etterkant av behandling. Oppsummert løfter deltakerne frem følgende forhold som vesentlig for varig treningsmotivasjon; betydningen av å bevare kapasitet og selvoppfatning, oppleve samhørighet og glede blant likemenn og føle forpliktelse og ansvar innen selvbestemte rammer (1). Å få en kreftsykdom innebærer en stor omveltning i livet og kan gi betydelige utfordringer både kroppslig og mentalt. De senere år har forskningsfeltet «exercise oncology» økt i omfang med stadig utvidet kunnskap om betydningen av aktivitet og trening for å redusere bivirkninger og seneffekter av kreftbehandlingen, bedre tilslutningen til behandlingsregimer og innvirke på overlevelse og tilbakefall (2). Pasienter kan oppleve å bli overlatt til seg selv etter endt behandling, mange er usikre på hva kroppen nå tåler og ønsker informasjon om tilpasset trening, samt invitasjon til tilrettelagte treningstilbud (3, 4). Helsepersonell har en sentral «gateway-role» som viktige kunnskapsformidlere om betydningen av fysisk aktivitet ved kreftsykdom (5).
Hva sier forskning om betydningen av trening ved kreft?
Fysisk aktivitet og trening er blant de livsstilstiltak som anbefales etter kreftbehandling for å bedre fysisk form, redusere trøtthetsfølelse, bidra til vektstabilisering, redusere risiko for hjerte-karsykdommer og benskjørhet, samt innvirke på subjektive helseplager som livskvalitet, angst og selvfølelse (6, 7, 8). I en oversiktsartikkel av Christensen, Simonsen & Hojman (2) publisert i 2019 oppsummeres hva vi så langt vet om betydningen av tilrettelagt trening ved kreftsykdom. Majoriteten av de 700 studiene som er inkludert i oversikten, og som omfatter over 50.000 kreftpasienter, er gjort på pasienter med lokalisert/lokalavansert sykdom. Trening under kreftsykdom kan øke fysisk kapasitet, bedre psykososiale forhold, redusere bivirkninger under cellegiftbehandling og føre til bedre tilslutning til behandlingsregimer. Videre viser oversiktsartikkelen til preliminære data som tyder på at trening kan utsette/forebygge tilbakefall og forbedre overlevelse, og ha potensial til å bedre effektiviteten av behandlingen. Treningen er trygg, det er få uønskede hendelser. Forfatterne argumenterer for videre studier hvor trening integreres i kreftbehandlingen, og hvor kunnskapen fra treningsfysiologi, klinisk onkologi og kreftbiologi kan bidra til kunnskapsutvikling og individuelt tilrettelagte forlø
