Dette er slagsider som sektoren strengt tatt ikke trenger dersom den akademiske friheten skal kunne stå rustet mot eventuelle fremtidige trusler både fra høyre og venstre i fremtiden.
1. Enhver med et minimum av historiske kunnskaper vil ha fått med seg at trusler mot akademisk frihet i moderne tid har kommet fra politiske regimer både til venstre og til høyre og fra regimer med så vel sekulær som religiøs orientering. Verken kommunistiske diktaturer fra Stalins Sovjetunionen eller Maos Kina, eller høyreorienterte diktaturer fra Pinochets Chile til Francos Spania har tilbudt meningsfulle vilkår for utøvelsen av akademisk frihet.
Den akademiske friheten er - som ytringsfriheten mer generelt - i vår tid under formidabelt press fra så vel det hindunasjonalistiske regimet i India, islamistiske regimer i Tyrkia og Iran, og fra mer sekulært orienterte regimer i Syria og Egypt. USA, som ofte er blitt sett på som noe av et forbilde i Norge, opplevde på 1950-tallet et av de mest fundamentale angrepene på akademisk frihet i form av McCarthyismen. I USA ble et utall fremragende amerikanske antropologer i praksis svartelistet fra vitenskapelige stillinger på livstid som en følge av politisk koordinert av FBI. Datidens sentrale ledere i den amerikanske antropologiforeningen (AAA) deltok aktivt i deres forfølgelse ved å informere FBI om antropologer med antirasistiske og/eller sosialistiske overbevisninger.
2. Det er imidlertid et faktum at det i vår del av verden i stor grad har vært fra høyreorienterte og demokratisk valgte regimer at de fremste truslene mot akademisk frihet har kommet de siste årene. I Ungarn har regimet lenge arbeidet systematisk for å kvitte seg med selv