Gjelda legger beslag på en økende andel av skatteinntektene. Resultatet kan bli at stadig flere land må kutte i offentlige utgifter til helse og utdanning. I tillegg kan høy gjeldsbelastning svekke tilliten til stabile økonomiske rammebetingelser og gjøre det vanskeligere å hente inn investeringer utenfra.
Det alvorlige i dagens situasjon er at gjelda har vokst så raskt, mener seniorforsker Jörgen Levin ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala. På bare fire år, mellom 2012 og 2016, vokste den samlede gjeldsbelastningen i Afrika sør for Sahara fra 24 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til 36 prosent, ifølge IMF.
Mange enkeltland har allerede store utfordringer, mens andre klarer seg bedre.
- Det er veldig stor variasjon, sier Levin.
Aller verst ute er land som Somalia, Sudan og Eritrea. Men også en rekke land som ikke har vært i krig eller dype politiske kriser står i fare for å havne i en gjeldsfelle. Ghana og Zambia er eksempler på land som har hatt sterk økonomisk vekst siden 2000, og likevel er i fare for å havne i et økonomisk uføre.
Gjeldskrise tur-retur
På 1980- og 1990-tallet tårnet utenlandsgjelda seg opp for mange utviklingsland. Det var i disse årene at begrepet gjeldskrise dukket opp for alvor.
Sletting av gjeld ble et tema på internasjonale toppmøter og i kampanjer drevet fram av frivillige o
