Bakgrunnen for klagen er en artikkel publisert i Adresseavisen i oktober i fjor. Saken omtaler et kommunalt kurs som skal hjelpe barn som har skilte foreldre med høyt konfliktnivå. To anonymiserte kvinner, som hevder å ha voldelige eksmenn, retter sterk kritikk mot kurset.
Klagen kommer fra eksmannen til en av disse kvinnene. Han mener at voldsanklagene er usanne, og at han har blitt gjenkjent som en av de omtalte mennene i artikkelen, men at han ikke har fått tilbud om samtidig imøtegåelse. Det hevder han har medført stor belastning for både seg selv og barna.
Av hensyn til kildevern
Innsenderen av klagen mener også at journalisten bak den aktuelle artikkelen er inhabil, da hun angivelig skal ha uttrykt skepsis til far som omsorgsgiver. Dette avviser Adresseavisen.
Avisen påpeker videre at kritikken i artikkelen er rettet mot kurset, til tross for at vold er bakteppe i historien til de to anonymiserte kvinnene.
Det ble innhentet samtidig imøtegåelse fra de ansvarlige for kurset, men redaksjonen innrømmer at det bevisst ikke ble innhentet fra mennene. Denne avgjørelsen ble tatt av hensyn til kildevern, fordi kvinnene var redd for å bli gjenkjent.
Klagen ble også vurdert på punkt 2.3 om bakenforliggende forhold og 4.8 om hensyn i omtale av barn, men utvalget mener ikke at Adresseavisen har brutt god presseskikk på disse punktene.
Sterke beskyldninger
I den vedtatte uttalelsen fra PFU lyder det blant annet:
«I artikkelen forteller kvinnene om fysisk og psykisk vold, både mot seg selv og barna. Dette er sterke beskyldninger som de tidligere ektefellene burde fått mulighet til å forsvare seg mot. Utvalget kan ikke se at anonymiseringen rettferdiggjør at disse beskyldningene ble publisert uimotsagt, som en sannhet uten forbehold.
Adresseavisen har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten.»
Image-text:
Under onsdagens digitale PFU-møte avgjorde utvalget at Adresseavisen har brutt god presseskikk. Bildet viser ansvarlig redaktør Kirsti Husby.
Foto: Vidar Ruud / NTB
