AddToAny

Adopsjon av sosiale medier i kjøpsprosessen

INNLEDNING
I dag ønsker stadig flere bedrifter å benytte sosiale medier for å nå ut til sine kunder på flere stadier i kjøpsprosessen. Årsakene er flere, for eksempel et ønske om å få best mulig avkastning på markedsføringsbudsjettet (Kumar, Vikram, Mirchandani & Shah, 2013), være tilgjengelig i de kanalene hvor nye og eksisterende kunder faktisk oppholder seg (Boega & Brito, 2018) - i for eksempel sosiale sammenhenger samt å framstå med en grønnere profil ved å redusere forbruk av papir, for å nevne noen. En oversikt laget av Selnes og Staude (2017) viser at alle de største sosiale plattformene, slik som Facebook, Snapchat, Instagram, YouTube og LinkedIn, har gått fra å være private rom til i dag også å være en viktig arena for kommersielle aktører som bedrifter og organisasjoner. Gevinstene for bedriften er flere. Markedsføring i sosiale medier driver flere kunder til bedriftens hjemmeside, bedriften lærer kundene sine bedre å kjenne, det er kostnadseffektivt, bedriften kan skape sin egen nyhetskanal, og det kan bidra til å styrke merkelojaliteten. Bedriften kan også lære av sine konkurrenter, og sist, men ikke minst, er en tungtveiende grunn at «alle andre er der», ifølge Effekt Digital (2017), som er spesialister på innholdsmarkedsføring (inbound marketing), hvor poenget er å få kundene til å komme til deg (Tronvoll & Mysen, 2017) istedenfor at du maser på kunden (Furu, 2015).
Det er også gevinster for kundene ved å engasjere seg i sosiale medier. Disse gevinstene kommer i form av at man mottar mer relevant markedsføring og reklame, får bedre kundeopplevelser og knytter sterkere relasjoner mellom bedrift og kunde (Pedersen, 2016). For at bedrift og kunde skal oppnå gevinstene som markedsføring i sosiale medier gir, er det imidlertid en forutsetning at kundene utvider bruken de allerede har av sosiale medier, til også å inkludere kommersielle formål samt at de tar i bruk for dem nye, sosiale plattformer og kanaler hvor og når det er nødvendig. Et eksempel på adopsjon av nye sosiale plattformer kan være at Facebook-generasjonen nå også må begynne å ta i bruk Instagram eller Snapchat for ikke å gå glipp av gode kundetilbud. Når det gjelder bruken av sosiale medier, både med hensyn til type og mengde bruk, er det imidlertid grunn til å tro at det er forskjell på ulike kundegrupper avhengig av demografiske bakgrunnsvariabler, slik som alder (Røgeberg, 2018) eller livsfase (Andreasen, Calabretta & Olsen, 2015). Det store spørsmålet blir da: Hva må til for å få våre kunder til å adoptere de sosiale plattformene eller kanalene vi ønsker å benytte oss av? Hvilke faktorer driver kundenes adopsjon av sosiale medier, og hvilke forskjeller finner vi mellom ulike segmenter?
I denne artikkelen ser vi på hva som påvirker kunders adopsjon av sosiale medieplattformer og kanaler. Vi ser på hvordan faktorene teknologisk tilrettelegging og sosial innflytelse fra familie og venner motiverer oss til å følge med på oppdateringer, og hvordan vi påvirkes til å ta i bruk sosiale medier. Videre ser vi på om det er forskjell mellom ulike segmenter basert på livssituasjon, og hvordan dette påvirker prosessen bak motivasjon og adopsjon av sosiale medier. I den følgende teksten vil vi først ta en titt på bakgrunnen for valget av faktorene teknologisk tilrettelegging og sosial innflytelse og hvilken sammenheng de har med motivasjon for å bruke og adopsjon av sosiale medieplattformer. Dernest vil vi beskrive undersøkelsen som ble gjort, og resultatene vi fikk. Til slutt drøfter vi resultatene og hvilken ledelsesmessig betydning disse kan ha.

BAKGRUNN
Ifølge data fra Kantar Media (2017) er nordmenn i dag i gjennomsnitt medlem av 3,2 nettsamfunn. Riktignok er det en viss spredning i de ulike aldersgruppene. Gruppen 15-29 år er i gjennomsnitt medlem av 5,4 nettsamfunn, gruppen 30-44 år er medlem av 3,2, og gruppen 45-59 og de over 60 år er medlem av henholdsvis 2,5 og 1,4 nettsamfunn. Fra før vet vi at bedrifter i stadig økende grad ønsker å bruke sosiale kanaler til å nå kundene, men tallene fra Kantar Media viser også at av de som bruker Facebook, Twitter og Snapchat, rapporterer 28 prosent at de bruker Facebook til å oppdatere seg om varer og tjenester, mens kun 11 prosent bruker Twitter og 10 prosent bruker Snapchat til dette formålet. I tillegg viser samme undersøkelse at 25 prosent har annonseblokkering på minst én plattform. Disse observasjonene indikerer at en viss påvirkning og tilrettelegging er nødvendig for at kundene skal få øynene opp for at sosiale medier kan være hensiktsmessig å bruke også i en kjøpsprosess. Men hvilke faktorer er det som motiverer kunder for å ta i bruk sosiale medier i kjøpsprossen? For å besvare dette spørsmålet tar vi først et raskt blikk på tidligere forskning på adopsjon av sosiale medier.

ADOPSJON AV SOSIALE MEDIER
Interessen for adopsjon av sosiale medier har ført til flere artikler om temaet de siste årene. Litt enkelt kan vi si at denne forskningen i stor grad omhandler hvordan bedrifter adopterer og bruker sosiale medier. Et annet trekk ved denne litteraturen er at adopsjon av sosiale medier ofte blir forsøkt forklart gjennom å benytte ulike varianter av The Technology Acceptance Model (TAM). TAM-rammeverket viser hvordan kunders opplevelser av hvor enkelt det er å bruke teknologi, og hvor nyttig de opplever teknologien å være, bestemmer hvorvidt de vil akseptere å ta i bruk den nye teknologien eller ei (Davies, 1989). Eksempelvis har Veldeman, Praet og Mechant (2017) tilpasset TAM-rammeverket til sosiale medier og forhold som denne konteksten medfører, og gjort en sammenlignende studie av hvordan bedrifter som opererer på bedriftsmarkedet, adopterer og bruker sosiale medier. Boega og Brito (2018) fant det imidlertid nødvendig å utvide modellen til også å inkludere faktorer som hindrer store bedrifter i å adoptere sosiale medier. I Alarcón-del-Amo, Lorenzo-Romero og Gómez-Borjas (2016) undersøkelse er søkelyset rettet mot individuelle brukere i en tverrkulturell og sammenlignende studie. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at tillit, risiko og kulturell innflytelse er faktorer som påvirker adopsjon av sosiale medier. Også her var forankringen en utvidet utgave av TAM-rammeverket. I en lignende studie gjennomført i Norge av Olsen og Andreassen (2011) anvendes igjen TAM-rammeverket, denne gangen utvidet med variabelen modenhet for sosiale medier (SOME-modenhet), det vil si hvor fortrolig den enkelte er med å bruke sosiale medier. Her viser resultatene at det er en positiv sammenheng mellom SOME-modenhet og hvor enkle og nyttige sosiale medier oppleves å være. Jo høyere SOME-modenhet vi har, jo enklere og nyttigere synes vi det er å bruke sosiale medier. Hvor enkle og nyttige sosiale medier oppleves å være, påvirker i neste omgang våre holdninger til å samhandle med bedrifter i sosiale medier. I samme undersøkelse finner Olsen og Andreassen at hele 64 prosent av brukerne av sosiale medier er optimistiske innovatører, mens 36 prosent er pessimistiske etternølere. Oppsummerer vi funnen
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt